Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Aktivitetsutvikling i kommuneforvaltningen Utvikling i bruttonasjonalprodukt i fastlands-Norge Prosentvis volumendring fra året for. 1980-1994 Kommuneforvaltningen. Overskudd for lånetransaksjoner og netto gjeldsutvikling Prosent av løpende inntekter. 1972-1994 50 40. 30' 2o. 0- -1 -2 1980 1982 1984 1985 1988 1990 1992 1994 0 -1 0 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 - Aktivitet kommuneforvaltningen BNP fastlands-Norge - Nettogjeld ved utgangen av året Overskudd for lanetransaksjoner Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntekter og utgifter for kommuneforvaltningen 1991-1994. Milliarder kroner 1991 1992 1993 1994 133,0 Inntekter i alt 122,9 130,1 140,9 1. Skatter i alt 63,9 Ordinære direkte skatter 61,4 Andre direkte skatter 1,9 Indirekte skatter 2,7 Tilskudd folketrygden -2,1 2. Overt fra statsforv. (netto) 56,1 3. Renteinntekter 2,9 66,9 62,4 1,9 3,0 -0,4 60,1 3,1 70,3 76,9 65,3 71,7 1,9 1,9 3,1 3,2 59,7 61,7 3,0 2,3 Utgifter i alt 124,2 1. Kommunalt konsum 89,1 Driftsutgifter 100,0 Kapitalslit 4,6 Gebyrer -15,5 2. Overforinger til private 18,3 3. Formuesutgifter 8,2 Renteutgifter 7,5 Underskudd kommunal forr.drift 5. Nettorealinvesteringer 8,6 Bruttorealinvesteringer 12,9 Netto kjøp fast eiendom 0,3 Kapitalslit -4,6 130,3 94,5 106,6 4,8 -16,9 19,3 7,9 7,7 0,7 8,6 13,0 0,4 -4,8 133,2 137,6 97,5 102,1 110,4 115,9 5,0 5,1 -17,9 -18,9 20,2 20,8 7,7 6,0 7,5 5,8 0,2 0,20,3 7,7 8,7 12,6 13,5 0,1 0,4 -5,0 -5,1 Nettofinansinvestering -1,3 0,2 -0,2 3,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Vareinnsatsen i faste priser steg med 2,9 prosent. Vareinnsatsen økte med 4,2 prosent i undervisningstjenester, med 2,0 prosent i helsetjenester, og med 3,2 prosent i annen kommunal tjenesteproduksjon. Etter at bruttorealinvesteringene i 1993 var på sitt laveste nivå siden 1985 målt i faste priser, har investeringene tatt seg noe opp igjen, med en reell økning i 1994 på 3,8 prosent. Bruttoinvesteringer i faste priser økte med hele 10,0 prosent i undervisningstjenester, mot 2,6 prosent i helsetjenester og 2,3 prosent i annen kommunal tjenesteproduksjon. At aktivitetsveksten har vært særlig sterk innen kommunale undervisningstjenester, kan skyldes utbygging av tilbud til seksåringer i skolen, med sikte på å gjøre tilbudet obligatorisk fra og med 1997. De høye investeringene i sektoren kan videre ha sammenheng med at antall barn i skolepliktig alder (over 6 år) forventes å øke med om lag 12 prosent fra 1994 til år 2000. Gjennomføringen av Reform -94 i videregående skoler har også bidratt til høye investeringer. Foreløpige regnskapstall fra et utvalg av kommuner og fylkeskommuner tyder på at kommuneforvaltningen hadde et rekordhøyt overskudd før lånetransaksjoner i 1994. Overskuddet var på 3,3 milliarder kroner, mens det normalt har vært underskudd eller tilnærmet balanse i perioden 1972- 1993. Dette innebærer at den finansielle konsolideringen i kommuneforvaltningen på 1990-tallet fortsetter og forsterkes i 1994. I prosent av løpende inntekter har kommuneforvaltiiingens netto gjeld gått ned fra 40,8 prosent i 1989 til 29,8 prosent i 1994. Den sterkt bedrede finansielle situasjonen har sammenheng med en svært høy inntektsvekst i 1994. Inntekter i alt omfatter skatter, netto overføringer fra statsforvaltningen og renteinntekter. Inntekter i alt økte nominelt med 5,9 prosent, mens skatter i alt økte med 9,4 prosent. Netto overføringer fra statsforvaltningen økte med 3,4 prosent. Det er særlig økt ordinær skatt på inntekt og formue som har bidratt til høy inntektsvekst. Forskuddsskattene (betalt av personer) økte med 7,4 prosent, til tross for en reduksjon i inntektsskattøret fra inntektsåret 1993 til inntektsåret 1994. Etterskuddsskattene (betalt av selskaper) økte med om lag 33 prosent. Den økte skatteinngangen skyldes hOy aktivitetsvekst i privat sektor. Dessuten har reduserte rentesatser og gjeldsnedbygging i husholdningssektoren iso- 48
Økonomiske analyser 2/95 økonomisk utsyn lert sett ledet til lavere rentefradrag og dermed høyere skatter på allminnelig inntekt. Utgifter i alt omfatter kommunalt konsum, overføringer til private, formuesutgifter og nettorealinvesteringer. Utgifter i alt økte nominelt med 3,3 prosent i 1994, kommunalt konsum økte med 4,7 prosent, og nettorealinvesteringene økte med 13,2 prosent i løpende priser. At utgifter i alt vokste svakt sammenliknet med konsum og realinvesteringer forklares av en nedgang i renteutgiftene på 1,7 milliarder kroner. Nedgangen i netto renteutgifter var på 1,0 milliarder kroner. De reduserte renteutgiftene skyldes dels redusert gjeld, og dels at rentenedgangen ikke slo igjennom så sterkt for kommunesektoren i 1993. Etterskuddsvis rentebelastning og betydelig innslag av fastrentelån og lån i statsbanker er faktorer som har bidratt til å forsinke nedgangen. Kommunalt konsum er definert som driftsutgifter og kapitalslit fratrukket kommunale gebyrer og avgifter. Driftsutgiftene økte nominelt med 5,0 prosent i 1994. Kommunale gebyrinntekter økte nominelt med 5,6 prosent. Det har trolig vært en volumøkning som følge av utbygging av barnehageplasser og skoletilbud til seksåringer. Gjennomsnittlig prisøkning for renovasjon var på 5,2 prosent, for feiing på 3,5 prosent, for vann på 5,1 prosent og for kloakk på 6,1 prosent. Satsene på egenbetaling i barnehager økte med om lag 2 prosent. For egenbetaling i hjemmebasert omsorg var det en prisnedgang på nærmere 6 prosent. Dette har sammenheng med nye forskrifter fra Sosialdepartementet som setter et tak for avgifter betalt av mottakere med lav inntekt. 49
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 100 and 101:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 102 and 103:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?