Digitalisert utgave - SSB

Økonomiske analyser 2/95
økonomisk utsyn
kasser føres som lønn. I 1994 var det en sterk økning i
disse innskuddene, noe som bidro med 0,5 prosentpoeng til
lønnsveksten i kommunene som helhet.
Ved lønnsoppgjøret i 1994 var det hovedrevisjon for de
fleste avtaleområdene. I LO/NHO-området ble hovedrevisjonen
for første gang siden 1986 gjennomført ved forbundsvise
forhandlinger. I verkstedsområdet ble partene
enige om et generelt tillegg på 1 krone fra 1. april og vanli-
Reallønnsveksten i senere år
Veksten i den gjennomsnittlige realtimelønnen var 1,5 prosent
i 1994, klart over gjennomsnittet for årene 1988-93.
Gjennom denne perioden var det en tendens til moderat
oppgang i lønnsveksten. Utviklingen var imidlertid langt svakere
enn gjennom forste halvdel av 1980-tallet, da lønnsveksten
— godt hjulpet av arbeidstidsforkortelsen — kuliminerte
med en oppgang i realtimelønnen på 3,8 prosent i 1987.
Den relativt svake utviklingen i de påfølgende årene må
sees i lys av inntektsreguleringen fra og med våren 1988 og
to år framover, i tillegg til veksten i arbeidsledigheten og en
svak utvikling i lønnsomheten i deler av næringslivet.
Lønnsutviklingen har variert noe mellom de ulike sektorene.
Fra 1987 til 1994 har industrilønningene reelt sett økt med
vel 4 prosent, mens reallønnsveksten i den sivile delen av offentlig
sektor var knapt 1 prosent. Forskjellen i lønnsvekst
mellom sektorene blir enda større hvis en går lenger tilbake
i tid. For økonomien som helhet har reallønnsveksten gjennom
denne perioden vært på vel 3 prosent.
med vel 16 prosent, mens timelønningene reelt sett bare
gikk opp med 4 prosent. Veksten i realtimelonningene etter
skatt ligger imidlertid noe — men ikke vesentlig — høyere
enn det figuren viser. Forskjellen i utviklingen i produktivitet
og reallønn reflekteres i en viss grad i bedringen av den kostnadsmessige
konkurranseevnen gjennom de siste seks årene.
4
Vekst i reallønn pr.time
Figuren nederst til høyre på siden viser at timeverksproduktiviteten
i privat næringsvirksomhet i fastlands-Norge Ate
mer enn reallønningene i 1983 og 1984, mens det motsatte
var tilfellet i de påfølgende tre år, hvor produktivitetsutviklingen
var meget svak. Etter en høy produktivitetsvekst i
1989 var forholdet mellom produktivitet og reallønn om lag
tilbake på samme nivå som seks år tidligere. Fra og med
1989 har forholdet mellom produktivitet og reallønn blitt betydelig
forskjøvet. Fra 1988 til 1994 Ate produktiviteten
-2 1980 1983 1986 1989 1992
Reallønn
1987=100
105
Timeverksproduktivitet og reallønn i privat
næringsvirksomhet i fastlands-Norge
1982=100
130
1991 143
— I alt Industri — — - Sivil off.
forvaltning
1985 I 1988 I 1991 1994
Reallønn pr.time Timeverksprod.
81