24.07.2014 Views

Digitalisert utgave - SSB

Digitalisert utgave - SSB

Digitalisert utgave - SSB

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95<br />

Tyskland: Bruttonasjonalprodukt og industriproduksjon<br />

1989=100. Sesongjusterte volumindekser<br />

116<br />

114"<br />

11&<br />

10&<br />

104"<br />

100<br />

112-<br />

108-<br />

102-<br />

98-<br />

96<br />

89.1<br />

1- 111 III 111 1<br />

90.1 91.1 92.1 93.1<br />

if 111<br />

94.1<br />

- Bruttonasjonalprodukt Industriproduksjon<br />

Kilde: OECD.<br />

Tyskland: Konsumprisvekst i prosent fra<br />

samme måned året for og korte og lange renter<br />

10<br />

husholdningene i de østlige delstatene. Ifølge prognosene<br />

vil konsumet for Tyskland under ett øke med rundt 1 prosent<br />

i år, mens anslagene peker i retning av en oppgang på<br />

rundt 3 prosent i 1996.<br />

Som følge av den svake etterspørselsutviklingen og svært<br />

moderate lønnsøkninger avtok konsumprisveksten gjennom<br />

fjoråret. På årsbasis gikk konsumprisene opp med 3<br />

prosent i vest og 3,4 prosent i Ost. Utviklingen gjennom<br />

året var svært sammenfallende i de to regionene. I de vestlige<br />

delstatene falt 12-månedersveksten fra 3,5 prosent i<br />

januar til 2,7 prosent i årets to siste måneder, mens de tilsvarende<br />

tallene i øst var 3,8 og 3,0 prosent. Det ser ut til<br />

at den fallende tendensen fortsetter; i januar avtok prisveksten<br />

ytterligere til 2,3 prosent i de vestlige og til 1,8 i de<br />

Østlige delstatene. Den videre utviklingen vil bl.a. avhenge<br />

av resultatene fra årets lønnsoppgjør. IG metall, den største<br />

fagorganisasjonen med over 3 millioner medlemmer, gikk<br />

ut med et krav om lønnsvekst på 6 prosent. Arbeidsgiversiden<br />

svarte med motkrav om kostnadsreduksjoner, bl.a.<br />

ved at en tidligere avtalt arbeidstidsreduksjon fra 36 til 35<br />

timers uke skulle utsettes. Etter en streik som varte i 12<br />

dager, ble det oppnådd enighet om en ny to-årig tariffavtale<br />

som innebærer en lønnsvekst på i underkant av 4 prosent<br />

i 1995. Arbeidstidsreduksjonen blir forøvrig gjennomført<br />

som planlagt fra oktober i år.<br />

Etter at Bundesbank satte ned signalrentene flere ganger<br />

på vårparten i 1994, har rentene vært uforandret siden mai<br />

i fjor. Lombardrenten var da kommet ned i 6 prosent og<br />

diskontoen lå på 4,5 prosent. Dersom inflasjonen begynner<br />

å tilta i løpet av året og den relativt sterke økonomiske veksten<br />

fortsetter, kan en ikke utelukke en oppjustering av signalrentene<br />

i 1995. De langsiktige rentene økte betydelig i<br />

fjor, både som følge av oppjustering av vekstanslagene og<br />

trolig også pga. inflasjonsforventninger, og ligger nå klart<br />

høyere enn de kortsiktige rentene. Dette bildet er forenlig<br />

med forventninger om renteoppgang i det korte markedet.<br />

89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1<br />

- Konsumpris- - 3 mnd. eurovekst<br />

rente<br />

Kilde: OECD og Norges Bank.<br />

10 års obligasjonsrente<br />

mens de ledende tyske prognoseinstituttene regner med en<br />

oppgang på 13 prosent i 1995.<br />

Privat konsum for Tyskland under ett er av det tyske statistikkbyrået<br />

anslått å ha økt med 1,3 prosent fra 1993 til<br />

1994. Ifølge de forløpige tallene var oppgangen 0,9 prosent<br />

i de vestlige delstatene og 4,4 prosent i det tidligere<br />

Ost-Tyskland. Inntektsutviklingen har vært svak i vest som<br />

følge av skatte- og avgiftsøkninger, mens husholdningene i<br />

øst har mottatt overføringer og oppnådd betydelig lønnsvekst<br />

de siste årene. Konsumveksten ventes imidlertid å bli<br />

jevnet ut i inneværende år. I de vestlige delstatene holdes<br />

inntektsveksten nede av gjeninnføringen av den såkalte solidaritetsskatten,<br />

mens anslag indikerer både en nedtrapping<br />

av overføringene og en nedgang i lønnsveksten for<br />

Både eksporten og importen økte betydelig i fjor, og netto<br />

bidro handelen med utlandet til om lag 0,5 prosent av den<br />

samlede BNP-veksten. Regnet i volum er oppgangen i eksporten<br />

anslått til 6,8 prosent, mens importen ser ut til å ha<br />

Økt med 6,2 prosent ifølge det tyske statistikkbyrået. Eksporten<br />

har fått drahjelp både fra den sterke veksten i USA<br />

og Storbritannia, men også fra konjunkturoppgangen i det<br />

kontinentale Europa. I tillegg har konkurranseevnen overfor<br />

Japan blitt vesentlig forbedret som følge av den sterke<br />

appresieringen av yen, noe som er viktig pga. likheten i industristrukturen<br />

i de to landene. Importveksten virker overraskende<br />

sterk sett i forhold til den relativt beskjedne oppgangen<br />

i innenlandsk konsum. Dette kan imidlertid ha sammenheng<br />

med omleggingen av handelsstatistikken i EU fra<br />

begynnelsen av 1993, som trolig resulterte i for lave importtall<br />

dette året og dermed for høy vekst i fjor.<br />

Nedgangskonjunkturen i de vestlige delstatene førte med<br />

seg et betydelig tap av arbeidsplasser, og ledighetsraten<br />

(målt mot samlet arbeidsstyrke) steg fra 5,9 prosent i 1992<br />

til 8,2 prosent i fjor. Antallet arbeidsledige økte gjennom<br />

26

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!