Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Okonomiske analyser 2/95
Sverige: Bruttonasjonalprodukt og industriproduksjon
1989=100. Sesongjusterte volumindekser
106
102"
100.
98"
90.
88iiiiiiiltiii t. t it
89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1
- Bruttonasjonalprodukt - Industriproduksjon
Kilde: OECD.
Sverige: Konsumprisvekst i prosent fra
samme måned året for og korte og lange renter
25
104-
96-
94-
92-
20-
15-
10.
0 IIIIIIIIIIIIIIII1111111111111111111111111WillITTI IIIIIIII11111111 11411111111111 IlIFT1111111
89.1 90.1 91.1 92.1 93.1 94.1 95.1
- Konsumpris- 3 mnd. euro- - 10 års oblivekst
rente gasjonsrente
Kilde: OECD og Norges Bank.
met nullvekst i 1995 og en økning på 1 prosent i 1996. Bak
dette ligger en forventet nedgang i husholdningenes disponible
inntekter på 1,5-2 prosent i 1995 og 0,5 prosent i
1996. Denne reduksjonen skjer på tross av økte lønns- og
næringsinntekter, og skyldes innstrammingene på offentlige
budsjetter. Husholdningenes konsolideringsprosess,
som fulgte fallet i eiendomsprisene i 1991-93, ser imidlertid
ut til å være over. Etter et forventett fall i spareraten på
om lag 1,5 prosentpoeng både i 1995 og 1996, kan raten
komme ned i 5 prosent
Det kraftige fallet i bruttoinvesteringer i fast realkapital en
har sett de seneste årene, ble betydelig dempet i 1994.
Foreløpige anslag peker mot et fall i bruttoinvesteringene
på 1-2 prosent i fjor. Næringslivets investeringer er imidlertid
anslått å stige med 15-16 prosent i 1994. Dette skyldes
fast og fremst økte maskininvesteringer i eksportindustrien.
Kapasitetsutnyttelsen er nå svært høy innenfor enkelte
bransjer. Dette er ventet å føre til økte investeringer i de
kommende årene. En viss forventet nedgang i innenlandsk
rentenivå kan også bidra til vekst i investeringene. Videre
vil midlertidige gunstige avskrivingsregler for bygninger
trolig stimulere investeringene både i år og neste år. Næringslivets
investeringer er ventet å øke med om lag 18-20
prosent i 1995 og 9-10 prosent i 1996. Offentlige investeringer
økte i 1994 og forventes å vokse både i 1995 og
1996. Dette skyldes sterkere satsing på infrastrukturtiltak,
fast og fremst veibygging. Nedgangen i boliginvesteringene
fortsetter, og boligbyggingen nærmer seg et ekstremt
lavt nivå. Foreløpige anslag tyder på en nedgang på hele
40 prosent i 1994. Ms prognoser gir en nedgang på nesten
30 prosent i 1995 og en økning på omlag 6 prosent i 1996.
Totalt er bruttoinvesteringene i fast realkapital ventet å øke
med om lag 8-9 prosent i 1995 og om lag 8 prosent i 1996.
Svensk eksport øker fremdeles sterkt. En kraftig produktivitetsvekst,
særlig i 1992 og 1993, har sammen med depresieringen
av svenske kroner og redusert arbeidsgiveravgift
fOrt til en kraftig nedgang i de relative eksportprisene. Dette
har gitt betydelige markedsandelsgevinster, spesielt i
1993, men også i 1994. Volumveksten i eksporten ser ut til
å bli om lag 12 prosent i 1994. Landene i Sørøst-Asia har
blitt et stadig viktigere marked for den svenske industrien,
og eksporten til disse landene vokser fremdeles sterkt. I
1994 har det også vært betydelig vekst i eksporten til
OECD-landene og de sentral- og østeuropeiske landene.
Den sterke veksten i markedsandelene ventes å avta de
nærmeste årene, men den generelle markedsutviklingen
gjør at eksportveksten fremdeles blir betydelig, om enn
noe mindre enn i de seneste årene. For 1995 ventes det en
oppgang i eksporten på om lag 9 prosent, mens veksten i
1996 antas å ligge rundt 7 prosent.
Importen viser nå en kraftig oppgang. Etter svak vekst i
1992 og tilbakegang i 1993, ser importvolumet ut til å øke
med 11-12 prosent i 1994. Dette er først og fremst en følge
av økte maskininvesteringer og vekst i eksportorientert industri,
som har en høy importandel. Det har også vært en
aning i personbilimporten. En viss fremskynding av import
som følge av at EUs felles importtollsatser gjennomgående
er høyere enn de som gjaldt i Sverige i 1994, bidro
også trolig til den sterke importveksten i 1994. For de kommende
to år regner en med at importveksten blir noe lavere,
blant annet fordi det antas at effektene av depresieringen
ennå ikke har slått fullt ut i forbrukerprisene på importerte
varer. Importveksten anslås å bli om lag 7 prosent i
1995 og 5 prosent i 1996.
Foreløpige tall fra Statistiska centralbyrån (SCB) viser et
rekordhøyt overskudd på handelsbalansen i 1994; 71,9 mil-
Harder svenske kroner mot 54,4 milliarder i 1993. Det ser
også ut til å bli et overskudd i driftsbalansen på 2,8 milliarder.
Som følge av det økende handelsoverskuddet ventes
overskuddet på driftsbalansen å øke de nærmeste årene, til
30