Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
offentlig forvaltning). Lønnskostnadene for offentlig forvaltning
utgjorde i 1994 om lag 38 prosent av lønnskostnadene
i de skjermede næringene - det samme som i 1993.
Usikkerheten i foreløpige tall kan gi store utslag i residualstørrelser
som faktorinntekt og driftsresultat. Usikkerheten
er størst på detaljert nivå. En har derfor valgt å presentere
inntektstall bare for enkelte aggregerte næringsgrupperinger
så kort tid etter årets utlOp.
Produktivitet
Tabellen dekomponerer veksten i produksjonen, målt ved
bruttoproduktet i faste 1991-priser, i bidrag fra arbeidsinnsats,
realkapital og vekst i total faktorproduktivitet. Veksten
i den totale faktorproduktiviteten er dermed et mål for evnen
til 6 utnytte den samlede innsatsen av arbeidskraft og
kapital, og vil reflektere tekniske fremskritt, bedre organisasjon,
bedre utnytting av kapasitet og stordriftsfordeler m.v.
Bidragene fra arbeidsinnsats og kapital er beregnet ved å
multiplisere de relative endringene i disse innsatsfaktorene
med deres respektive andeler av samlede bruttoproduktkostnader.
For nærmere gjennomgang av metoden for 6 beregne
total faktorproduktivitet, se Økonomiske analyser nr. 8,
1986 og Economic Survey nr. 3, 1992.
Veksten i total faktorproduktivitet var i 1994 2,6 prosent og
klart sterkere enn den gjennomsnittlige årlige veksten i perioden
1980-93. Veksten i arbeidsproduktiviteten i 1994 var
4 prosent. Denne forskjellen mellom de to produktivitetsmålene
reflekterer at kapitalens produktivitet (Ate betydelig
mindre enn arbeidsproduktiviteten. Dette var også typisk for
utviklingen i perioden 1980-93. Blant de landbaserte næringene
fant den sterkeste produktivitetsveksten sted i primærnæringene,
konkurranseutsatt industri, bygge- og anleggsvirksomhet
og privat tjenesteyting. Den viktigste kilden til
okt produktivitet i disse næringene var trolig okt kapasitetsutnytting.
Produktiviteten falt i kraftforsyning der redusert
vanntilsig forte til lavere utnytting av produksjonskapasiteten.
I skjermet industri økte faktorinnsatsen - spesielt av arbeidskraft
- mer enn bruttoproduktet, slik at produktiviteten
falt også i denne næringen.
Bidrag til produksjonsutviklingen fra arbeidskraft, kapital og total faktorproduktivitet
Gjennomsnittlig prosentvis årlig endring 1980-93 og 1993-94. 1991-priser 1)
Volumvekts
i bruttoprodukt
l)
Bidrag fra
Total faktor- Arbeids-
Arbeidskraft Realkapital l) produktivitet produktivitet
2,4 Privat næringsvirksomhet i alt 1980-93
-0,3 2,2 0,5 3,1
1993-94 5,2 0,6 2,0 2,6 4,0
Privat næringsvirksomhet ekskl. oljevirksomhet 1980-93
og utenriks sjøfart 1993-94
Primærnæringer 1980-93
1993-94
Industri og bergverk 1980-93
1993-94
Skjermet 1980-93
1993-94
Utekonkurrerende 2) 1980-93
1993-94
Hjemmekon kurrerende 1980-93
1993-94
Bygge- og anleggsvirksomhet 1980-93
1993-94
Kraftforsyning 1980-93
1993-94
Tjenesteyting 1980-93
1993-94
1,4 -0,4 1,5 0,3 2,2
3,8 0,8 0,6 2,4 2,3
2,4 -0,2 0,8 1,8 5,3
1,0 -0,3 -1,8 3,1 4,6
0,3 -1,6 0,8 1,1 2,6
4,8 2,7 0,8 1,3 1,0
-0,1 -6,5 1,1 -0,7 0,6
-2,4 3,3 1,4 -2,3 -2,1
2,6 -1,7 0,6 3,7 6,1
7,1 2,3 -0,2 5,0 3,9
-0,3 -2,1 0,7 1,1 2,4
5,7 2,7 0,7 2,3 1,8
0,2 -1,1 1,0 0,3 2,3
4,2 1,7 -0,8 3,3 1,6
2,9 0,1 2,1 2,7 2,2
-5,6 0,1 0,0 -5,7 -6,2
1,7 0,4 2,0 -0,7 1,1
4,5 0,7 0,9 2,9 3,3
1) Metoden for beregning av total faktorproduktivitet krever at volumendringer i aggregerte næringer beregnes som et veid gjennomsnitt av vekstratene enkeltnæringene,
med løpende verdiandeler som vekter. Dette avviker fra beregningsmetoden i nasjonalregnskapet, og vekstratene for bruttoproduktet og realkapital i tabellen
er derfor genereft forskjellig fra dem man finner i nasjonalregnskapet.
2) Eksklusive raffinering av jordolje.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
74