Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 Konjunkturutviklingen ï utlandet Det internasjonale penge- og valutamarkedet Utviklingen i de kortsiktige rentene i fjor bar preg av at de store økonomiene er i forskjellige faser av konjunktursykelen. I land som USA og Storbritannia, hvor den økonomiske oppgangen har pågått i flere år, ble sentralbankrentene satt opp i 1994. For de fleste europeiske landene startet oppgangsfasen i fjor, og rentene falt noe i begynnelsen av året for så å holde seg relativt stabile. Unntakene var Italia og Sverige, der rentene ble satt opp, bl.a. som følge av at statsfinansielle problemer skapte uro på valutamarkedet. Det var mer samsvar i utviklingen i de langsiktige rentene. Etter en betydelig oppgang i rentene på lange papirer i begynnelsen av fjoråret, holdt rentenivået seg stabilt i siste del av 1994. Oppgangen i de langsiktige rentene har antakelig sammenheng med at den økonomiske veksten, både i USA og i Europa, ble sterkere enn forventet i fjor og at inflasjonsforventningene ble oppjustert. Det langsiktige rentenivået ligger nå klart over det kortsiktige og indikerer, i tråd med prognosene, fortsatt renteoppgang i det korte markedet. Et mulig unntak er USA, der den videre renteutviklingen er mer åpen. I USA ble den føderale fondsrenten hevet seks ganger i fjor. Fra et nivå på 3 prosent i februar kom renten opp i 5,5 prosent i november og etter nok en oppjustering i februar i år ligger rentenivået nå på 6 prosent. Terminstrukturen tyder på at markedsaktørene venter ytterligere renteoppgang senere i år, men indikasjoner på at den økonomiske veksten nå har begynt å avta skaper usikkerhet om den videre renteutviklingen. Til tross for at renten i USA økte raskere og mer enn i andre viktige land, depresierte dollaren betydelig overfor andre hovedvalutaer i fjor. Dette må ses i sammenheng med at underskuddet på handelsbalansen har Okt kraftig gjennom oppgangsfasen og nå utgjør over 2 prosent av BNP. Mot slutten av året bidro også krisen i Mexico til at dollaren falt. Etter at Mexico ble rammet av en akutt gjeldskrise, som bl.a. førte til et dramatisk fall i pesokursen, vedtok USA å bidra med lån og lånegarantier tilsvarende 20 mrd. dollar. Dollarnedgangen har fortsatt inn i 1995, og i begynnelsen av mars i år nådde kursen flere ganger nye bunn-nivåer både mot tyske mark og yen. Det store handelsunderskuddet mot Japan tilsier forsatt svekkelse mot yen, mens den videre utvikling av dollarskursen overfor tyske mark bl.a. vil avhenge av markedsaktørenes forventninger om det fremtidige rentenivået i USA og Tyskland. I Tyskland satte Bundesbank ned signalrentene tre ganger i fOrste halvår i fjor, til tross for at pengemengdeveksten var høy og det var relativt klare tegn til en konjunkturoppgang. Ved den siste rentenedsettelsen i mai kom diskontoen ned i 4,5 prosent og Lombardrenten ned i 6 prosent. Etter at det gjennom fjoråret ble klart at veksten i tysk økonomi var langt sterkere enn tidligere forventet, synes videre rentenedgang å være utelukket. Ifølge prognosene vil rentene kunne bli satt noe opp i løpet av året. Hvor raskt dette skjer vil blant annet avhenge av hvordan Bundesbank vurderer resultatene av årets lønnsoppgjør og den sterke appresieringen av tyske mark i begynnelsen av 1995. Lav konsumprisvekst og pengemengdevekst trekker i retning av at rentene ikke settes opp med det første. De langsiktige rentene steg noe i Tyskland i fjor, men oppgangen var betydelig mindre enn for andre europeiske land, noe som må ses i sammenheng med landets gode inflasjonshistorie. Den tyske mar- Kortsiktige eurorenter Prosent 10 Valutakurser 2.4 2.2 2.0 160 -150 140 -130 18 4" 3- 2- 1- oIti EttE m irrruurm T11111 1-1 1-1 I TM UTI, I I 11-, 1- run- run -E Fri n-E-E II Eli Jan.90 Jan.91 Jan.92 Jan.93 Jan.94 Jan.95 - Amerikanske Japanske yen - Tyske mark dollar Kilde: Norges Bank. 1.8 1.6 1.4 1.2 „ : 1 .0 1111.1111T 111111111111 T1111111111 I fl T1111111 Ett iTI II II 1 I I ri Jan.90 Jan.91 Jan.92 Jan.93 Jan.94 Jan.95 - Yen pr. Mark pr. - Yen pr. mark dollar dollar (høyre akse) (høyre akse) (venstre akse) Kilde: Norges Bank. -120 -110 -100 90 -80 70 60
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Maastricht-kriteriene og EMU Ifølge Maastricht-avtalen kan tredje fase av EUs økonomiske og monetære union (EMU) bare gjennomføres i 1997 dersom majoriteten av medlemslandene oppfyller konvergenskriteriene innen utgangen av 1996. Dersom flertallet av landene ikke innfrir kravene i løpet av 1997, er EMU likevel planlagt iverksatt fra 1. januar 1999 for de av medlemsstatene som oppfyller kriteriene. Maastricht-kriteriene innebærer at statens bruttogjeld ikke må overskride 60 prosent av BNP og at det offentlige budsjettunderskuddet realativt til BNP ikke må overskride 3 prosent. Inflasjonen må ikke være mer enn 1,5 prosent høyere enn den gjennomsnittlige prisstigningen for de tre landene som har lavest inflasjon, mens de langsiktige rentene ikke må være mer enn 2 prosentpoeng høyere enn i de tre lavinflasjonslandene. I tillegg skal det ikke ha forekommet noen devaluering i løpet av de siste to årene for inntreden i unionen. Offentlig budsjettunderskudd og bruttogjeld Prosent av BNP i 1996 Budsjettunderskudd Offentlig gjeld (bto) OECD EU OECD EU Belgia 4,1 4,0 134,0 136,0 Danmark 2,2 2,2 83,1 78,2 Finland 3,3 86,2 Frankrike 4,0 3,9 53,8 55,6 Hellas 10,1 12,9 119,4 128,1 Irland 2,0 1,5 83,1 79,1 Italia 7,8 7,9 125,3 128,6 Luxembourg 2,0 .. 9,9 Nederland 2,9 2,7 81,4 78,0 Portugal 5,5 4,8 83,0 72,3 Spania 5,2 4,7 69,7 66,1 Storbrit. 3,2 3,4 55,3 53,1 Sverige 9,7 110,5 Tyskland 1,8 2,0- 58,3 58;9. Østerrike 4,5 60,8 Memo: Norge 0,2 48,5 Kilder: OECD Economic Outlook 56 (Tab. 29, 33 og 60) og EU-kommisjonens Annual Economic Report 1995. Mye tyder på at få av landene vil oppfylle kravene i løpet av 1996. De fleste av EU-landene har hatt store offentlige underskudd i lang tid, men det har vært bedring i budsjettbalansen for flere av dem de senere årene. Ifølge prognosene fra EU-kommisjonen og OECD vil kun Tyskland, Irland, Nederland, Luxembourg og Danmark innfri kravet om at budsjettunderskuddet ikke skal utgjøre mer enn 3 prosent av BNP. Storbritannia og Finland ligger nær opp til å nå kravene, mens budsjettunderskuddene i Italia, Hellas og Sverige vil være alt for store. Gjeldssituasjonen vil også utgjøre et problem for mange av EU-landene. Foruten Luxembourg, som har svært lav gjeld, ser det ut til at både Storbritannia, Tyskland og Frankrike vil innfri kravet og Østerrike trolig vil ligge svært nær grensen. De øvrige landene (med unntak for Spania) vil ventelig ha en offentlig bruttogjeld på over 80 prosent av BNP. Spesielt vanskelig vil situasjonen være for Sverige, Hellas, Italia og Belgia, der gjeldsgraden vil utgjøre fra 110 til 136 prosent. Når en tar i betraktning det økende rentenivået som ventes de neste to årene, vil betjening av gjelden også redusere muligheten til å få ned de offentlige utgiftene. Når det gjelder inflasjon og langsiktige renter, er utsiktene for oppfylling av kravene lysere. Ifølge prognosene fra OECD vil gjennomsnittlig inflasjon (målt ved deflatoren for privat konsum) for de tre landene med lavest prisstigning i 1996 - Frankrike, Tyskland og Nederland - bli rundt 2 prosent. Gjennomsnittlig rentenivå for de samme landene vil ifølge anslagene være 7,4 prosent. Det ser ut til at kun Hellas, Portugal og muligens Italia vil få problemer med å holde inflasjonen under 3,5 prosent, mens Sverige og Italia trolig vil ha et for høyt langsiktig rentenivå. OECD gir ikke renteanslag for Portugal og Hellas. Den nylige devalueringen av pesetas og escudos betyr formelt sett at kravet om ingen devaluering i to år for unionen dannes allerede er brutt for Spania og Portugal. Det virker altså i dag svært lite sannsynlig at majoriteteten av medlemslandene i EU vil oppfylle Maastricht-kriteriene innen utgangen av 1996. Ifølge prognosene fra OECD og EU er det faktisk bare Tyskland og Luxembourg som tilfredsstiller alle kravene. Selv om land som Frankrike og Storbritannia også trolig kan inkluderes i løpet av 1997, vil EMU antakelig ikke kunne bli innført for i 1999 og da bare for et begrenset antall land. Hvorvidt dette er en politisk akseptabel losning er foreløpig uklart, men EUs toppmøte i 1996 vil bl.a. måtte ta stilling til dette spørsmålet. ken styrket seg noe mot en del andre valutaer i tjor. I årets fOrste måneder har marken appresiert betydelig mot dollar og etterhvert også mot britiske pund og flere ERM-valutaer. Styrkingen av valutakursen er trolig en følge av at gjeldskrisen i Mexico bidro til usikkerhet omkring andre valutaer, spesielt dollar. Storbritannia senket basisrenten noe i februar i fjor, men har hevet renten tre ganger med tilsammen 1,5 prosentpoeng fra september i fjor til februar i år. Sentralbankrenten ligger nå på 6,75 prosent. Begrunnelsen for oppjusteringene av renten har vært inflasjonsfare etter at BNP-veksten tiltok gjennom fjoraret og oversteg 4 prosent i siste halvår, sett i forhold til samme periode året for. Mot slutten av 1994 var det også tegn til høyere prisstigning, men konsumprisveksten ligger fortsatt klart innenfor regjeringens målsone på 1-4 prosent. De langsiktige rentene økte betydelig gjennom første del av 1994 og ligger nå rundt 8,5 prosent. I den grad de lange rentene reflekterer forventet fremtidig avkastning på korte papirer, ligger det dermed an til fortsatt oppgang i det kortsiktige rentenivået. Det forhold at kapasitetsutnyttelsen er høy i britisk industri, samtidig som investeringene bare i liten grad har tiltatt gjennom oppgangsfasen, tilsier også at prispress etterhvert kan gjøre 19
Page 2 and 3: Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5: økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 70 and 71:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 72 and 73:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?