Digitalisert utgave - SSB

More documents

Recommendations

Info

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95 60 Produksjon og investering i utekonkurrerende industri Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 120 110' 160 90* 100- 80- 70- 60- 50* 40 90.1 91.1 92.1 93.11 194.1' 150, 140' 13a 12a Bruttoprodukt Kilde: Statistisk sentralbyrå. Produksjon og investering i hjenunekonkurrerende industri Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 90.1 91.1 92.1 Bruttoprodukt Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1 Bruttoinvesteringer 90.1 9 .1 92.1 93.1 94.1 - Bruttoprodukt Bruttoinvesteringer .. I ,. .: 1 . . Bruttoinvesteringer Produksjon og investering i skjermet industri Sesongjustert og glattet. 1990 = 100 Kilde: Statistisk sentralbyrå. si . . ., s ;-- . . 1 . I. 4,- pel doblet spotprisen på aluminium seg gjennom 1994 delvis som en følge av produksjonsreguleringen blant verdens aluminiumsprodusenter. Hittil i 1995 har de fleste viktige metallpriser blitt noe redusert. Også eksportprisen på trevarer økte betydelig i fjor, mens eksportprisene på bensin og fyringsolje falt med mellom 8 og 9 prosent. Sysselsettingen Foreløpige tall fra arbeidskraftregnskapet for 1994 viser at for første gang siden 1986 har det vært vekst i industrisysselsettingen. I gjennomsnitt for året var det 298 800 personer sysselsatt i industrien i 1994. Dette er en økning på 3,6 prosent, tilsvarende 10 400 personer, i forhold til 1993. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) økte sysselsettingen innen produksjon av trevarer og produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer begge med over 6 prosent fra 1993 til 1994, mens verkstedindustrien som står for vel 35 prosent av den totale industrisysselsettingen, hadde en økning på 5 prosent i 1994. Investeringene Investeringene i industri og bergverk økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,8 prosent fra 1993 til 1994 etter å ha gått svakt ned fra 1992 til 1993. Investeringene i maskiner og transportmidler økte med 9,2 prosent, mens investeringene i bygg og anlegg ble redusert med 9,7 prosent. Det var nedgangen i investeringene i skjermet industri på 3,3 prosent som trakk de totale investeringene ned, mens øvrige næringer samlet hadde en vekst på knapt 7 prosent. Nedgangen for skjermet industri skyldes i all hovedsak reduserte investeringer innen produksjon av drikkevarer. I utekonkurrerende sektor var det særlig produksjon av kjemiske råvarer og produksjon av jernholdige metaller som bidro til veksten. Treforedlingsindustrien ser ut til om lag å ha halvert sine investeringer i 1994, imidlertid fra et meget høyt nivå i 1993. I den hjemmekonkurrerende industrien var det produksjon av trevarer som sto bak det vesentligste av investeringsøkningen fra 1993 til 1994. Utviklingen innen de enkelte næringer er for øvrig i noen grad preget av større enkeltprosjekter. Investeringsanslagene for 1995 gitt i investeringstellingene har blitt kraftig oppjustert gjennom 1994 og var i 4. kvartal oppe i hele 12 milliarder kroner. Dette er det høyeste anslaget som er rapportert på dette tidspunktet på mange år, og er hele 47 prosent høyere i verdi enn tilsvarende anslag for 1994. Den største økningen ventes innen næringsmiddelindustrien. Denne bransjen står overfor store utfordringer i kjølvannet av GATT-avtalen og EOS-avtalen. økonomiskpolitiske tiltak rettet inn mot bedrifter i næringen — spesielt kjøttindustrien og meierivirksomheten — er viktig for satsingen. Også eksportrettet industri — særlig innen treforedling og produksjon av kjemiske råvarer — satser sterkt. Den generelle konjunkturoppgangen, både nasjonalt og internasjonalt, har lagt et godt grunnlag for økte investeringer. Investeringsstatistikken for 4. kvartal 1994 viser at det er bredde i oppgangen. Lite vedlikehold og
Økonomiske analyser 2/95 Økonomisk utsyn Faktorer bak eksportveksten for industrivarer i 1994 Eksporten av varer fra industri og bergverk, eksklusive energivarer, oljeplattformer og transportmidler, økte med 14,2 prosent i volum fra 1993 til 1994. Dette er den sterkeste årsveksten i slik eksport på 30 år. Hovedfaktoren bak eksportøkningen i 1994 var konjunkturoppgangen i OECD-området fra og med 4. kvartal av 1993. Foreløpige anslag viser at etterspørselen hos Norges viktigste handelspartnere, målt ved et veid gjennomsnitt av indekser for samlet vareimport til disse landene, økte med om lag 9 prosent i volum fra 3. til 4. kvartal i 1993 og med samme vekstrate fra 1993 til 1994. For enkelte viktige norske eksportvarer bidro i tillegg reduserte eksportpriser i forhold til prisene på konkurrerende utenlandske produkter i perioden 1991-1994 til vekst i eksportvolumet i 1994. Nedgangen i forholdet mellom eksportpriser og konkurransepriser kan igjen fores tilbake til den reduksjonen i relative lønnskostnader pr. produsert enhet mellom norsk og utenlandsk industri som har funnet sted de siste årene. Tabellen viser den prosentvise veksten i eksportvolumet og forholdet mellom norske eksportpriser og prisene på konkurrerende utenlandske produkter fra 1993 til 1994 for varer fra industri og bergverk. Vareinndelingen svarer til den som benyttes i det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Eksporten av Verkstedprodukter økte med 17,4 prosent i volum fra 1993 til 1994 - markert sterkere enn importveksten i utlandet. Forholdet mellom eksportprisene og prisene på utenlandske verkstedprodukter var om lag uendret fra 1993 til 1994, men dette prisforholdet ble redusert med 3,3 prosent fra 1991 til 1994. Empiriske undersøkelser viser at den norske eksporten av verkstedprodukter er svært konjunkturfølsom og at endringer i eksportpriser relativt til konkurransepriser påvirker eksportvolumet med betydelige tidsforsin- Eksportveksten i 1994 Prosentvis endring fra 1993 til 1994 Verdiandel Eksportpris/ av eksporten Eksport- konkuri 1994 1) volum ransepris 2) Varer fra industri og bergverk, eksklusive energivarer, oljeplattformer og transportmidler 100,0 14,2 -1,3 Verkstedprodukter 22,0 17,4 0,2 Industrielle råvarer 43,0 10,3 -0,2 Treforedlingsprodukter 8,8 14,5 1,9 Kjemiske råvarer 9,5 6,5 -0,9 Metaller 24,7 10,3 -0,6 Andre varer fra industri og bergverk 35,0 17,3 -3,6 Bergverksprodukter 1,9 1,0 -3,2 Foredlete jordbruks- og fiskeprodukter 14,8 19,3 -6,2 Drikkevarer og tobakk 0,3 8,3 6,5 Tekstil- og bekledningsvarer 2,0 36,0 -1,4 Trevarer 3,5 7,5 4,3 Grafiske produkter 0,3 4,8 7,1 Kjemiske og mineralske produkter 12,2 18,3 -4,1 1) Varene i tabellen. 2) For metaller er utviklingen i konkurranseprisen målt ved IMFs metallprisindeks omregnet i norske kroner. For de øvrige varene benyttes norske importpriser. Konkurranseprisene for de aggregerte størrelsene er eksportveide gjennomsnitt av konkurranseprisene for varene i hvert aggregat. Kilde: Statistisk sentralbyrå kelser. Eksportveksten for verkstedprodukter i 1994 synes derfor ikke å være vesentlig sterkere enn det som kunne forventes på bakgrunn av historiske erfaringer. De industrielle råvarene Treforedlingsprodukter, Kjemiske råvarer og Metaller utgjorde i 1994 om lag 43 prosent av eksporten fra industri og bergverk, eksklusive energivarer, oljeplattformer og transportmidler. Fra 1993 til 1994 økte eksportvolumet av disse varene med 10,3 prosent, noe mer enn ettersporselsveksten i utlandet. Eksportprisene på norske industriråvarer er i stor grad bestemt av prisene for slike varer på verdensmarkedet. Veksten i eksportvolumet kan derfor i begrenset grad fores tilbake til endringer i relative priser mellom norske og utenlandske industrielle råvarer. Derimot kan utviklingen i eksportprisene relativt til variable kostnader pr. produsert enhet i norsk produksjon spille en viktig rolle for eksportveksten. I perioden 1 989-1 993 forte fallet i prisene på industrielle råvarer til at dette forholdet sank med 21,4 prosent, og flere produksjonsenheter ble tatt ut av drift i kortere eller lengre perioder fordi marginen mellom produktprisen og variable enhetskostnader ble negativ. Den betydelige økningen i etterspørselen på verdensmarkedet fra og med 4. kvartal av 1993 førte til sterk vekst i prisene på industrielle råvarer gjennom 1994, og forholdet mellom eksportpriser og variable enhetskostnader rakte med 6,4 prosent fra 1993 til 1994. Den økte pris-kostnadsmarginen var trolig en viktig årsak til at produksjonen og eksporten av industrielle råvarer økte sterkt i 1994. Treforedlingseksporten økte med 14,5 prosent i volum fra 1993 til 1994. Sluttføring av betydelige investeringer i Norske Skogs papirfabrikk i Halden i 1993 bidro trolig til at eksporten av treforedlingsprodukter rakte sterkere enn markedsveksten i utlandet i 1994. For Kjemiske råvarer var eksportveksten fra 1993 til 1994 på 6,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at en betydelig andel av produksjonsenhetene innen denne industrien opererte med en kapasitetsutnyttingsgrad på 95 prosent eller mer i de tre siste kvartalene av 1994. Dette, kombinert med en svak kapasitetsutvikling de siste årene, kan forklare at eksporten av kjemiske råvarer økte mindre enn importetterspørselen i utlandet fra 1993 til 1994. Metalleksporten økte med 10,3 prosent i 1994. I de tre første kvartalene av 1994 lå eksportvolumet 13,4 prosent over nivået i 1993, men fra 3. til 4. kvartal ble eksporten redusert med 4,6 prosent, justert for sesongsvingninger. Nedgangen i 4. kvartal har trolig sammenheng med avtalen om å begrense produksjonen av aluminium som ble inngått mellom myndighetene i aluminiumsproduserende land vinteren 1994. Som følge av denne avtalen stengte Norsk Hydro ned 10 prosent av sin kapasitet innen produksjon av primæraluminium fra og med 1. mai i 1994. Den reduserte produksjonen fikk ikke synlige utslag i eksporttallene for 2. og 3. kvartal i fjor fordi lagrene av aluminium ble bygget ned i denne perioden. Foredlete jordbruks- og fiskeprodukter og Kjemiske og mineraiske produkter utgjør hoveddelen av aggregatet Andre 61
Page 2 and 3:
Publikasjoner fra Statistisk sentra
Page 4 and 5:
økonomiske analyser utgis av Forsk
Page 6 and 7:
Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13: Økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 16 and 17: Økonomisk utsyn økonomiske analys
Page 18 and 19: økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 32 and 33: Økonomisk utsyn Okonomiske analyse
Page 112 and 113:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 114 and 115:
økonomisk utsyn Økonomiske analys
Page 116 and 117:
2* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabel
Page 118 and 119:
• • ▪ 4* NASJONALREGNSKAP FOR
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
10* NASJONALREGNSKAP FOR NORGE Tabe
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
▪ ▪ 14* NASJONALREGNSKAP FOR NO
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
26* KONJUNKTURINDIKATORER FOR NORGE
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Tabell Cl: Bruttonasjonalprodukt Pr
Page 152 and 153:
Tabell C7: Privat konsum Prosentvis
Page 154 and 155:
40* KONJUNKTURINDIKATORER FOR OECD-
Page 156:
Blad i postabonnement Returadresse:
show all

Digitalisert utgave - SSB

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?