Digitalisert utgave - SSB

Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 2/95
Noen begreper i arbeidsmarkedsstatistikken
De viktigste statistikkildene om arbeidsmarkedet er Arbeidsdirektoratets
registerstatistikk og Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersokelser
(AKU) og nasjonalregnskap (NR).
Nedenfor gjøres det rede for hovedtrekkene i disse statistikkene,
og i hvilken grad de kan gi forskjellig inntrykk av tilstanden
og utviklingen i arbeidsmarkedet.
Arbeidskraftsundersøkelsene - AKU
AKU gjennomføres hver måned ved at et utvalg på omlag
8000 personer intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet
i en undersøkelsesuke denne måneden. Tallene publiseres
kvartalsvis, men selv om grunnlaget da er 24000 intervjuer
er det usikkerhet knyttet til tallene på grunn av tilfeldigheter
og utvalgskjevhet. En nærmere redegjørelse for AKU finnes
blant annet i Arbeidsmarkedstatistikk 1993 (NOS C 148).
Sysselsatte: Personer som utførte inntektsgivende arbeid av
minst en times varighet i undersøkelsesuken, vernepliktige
og personer som var fraværende fra arbeid på grunn av sykdom,
permisjon eller ferie.
Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt: Personer som aktivt søker
inntektsgivende arbeid uten å være sysselsatt i undersøkelsesuken.
Arbeidsstyrken: Summen av sysselsatte og arbeidssøkere
uten arbeidsinntekt.
Yrkesprosent: Andelen av en befolkningsgruppe som bef inner
seg i arbeidsstyrken. Brukt uspesifisert menes det andelen
av alle personer fra 16 til 74 år som er i arbeidsstyrken.
Undersysselsatte: Deltidssysselsatte som søker mer arbeid.
AKU gir informasjon om hvor mange timer arbeidsløse og
undersysselsatte tilbyr. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer
fra de to gruppene får vi et mål på det urealiserte arbeidstilbudet.
Ved å dividere med 37,5 timer får vi et uttrykk
for hva det svarer til av heltidsstillinger.
Arbeidsdirektoratet
Registrerte arbeidssøkere: Personer som søker inntektsgivende
arbeid ved arbeidskontorene og som er disponible for
det arbeid som søkes. Hvorvidt en person har arbeid er uten
betydning.
Registrerte helt arbeidsledige: Registrerte arbeidssøkere som
er helt uten inntektsgivende arbeid. Skoleungdom og personer
på arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med til denne gruppen.
Deltakere på arbeidsmarkedstiltak: Personer som er sysselsatt
ved ulike arbeidsmarkedstiltak administrert av arbeidsmarkedsmyndighetene.
Personer som deltar på kvalifiseringstiltak,
kan i AKU bli klassifisert som arbeidssøkere uten
arbeidsinntekt, så lenge de ikke hever skattepliktig lønn i en
virksomhet.
Registrerte arbeidssøkere uten ordinært arbeid: Summen av
registrerte helt arbeidsledige og sysselsatte i personrettede
arbeidsmarkedstiltak (utenom attføring). Summen brukes
mye i offentlig debatt som et mål på "bruttoledighet".
Nasjonalregnskapet
Normalårsverk: Antall normalårsverk er definert som antall
heltidstilsatte personer pluss antall deltidsansatte omregnet
til heltid med dellonnsbroken som vekt. Denne definisjonen
tar utgangspunkt i at timeverkstallet i et normalårsverk er lik
faktisk arbeidstid for heltidstilsatte.
Sysselsatte personer: Antall sysselsatte personer er gjennomsnittlig
antall heltids- og deltidsansatte over året, og ligger
nær opp til AKUs sysselsettingsbegrep.
Utførte timeverk: Antall utførte timeverk over hele året. I
denne definisjonen er det tatt hensyn til fravær og overtid.
Kilder til avvik
Det er stort sett god overensstemmelse i anslaget på totalt
antall sysselsatte i henholdsvis NR og AKU. En systematisk nivåforskjell
skyldes i stor grad at utlendinger i utenriks sjøfart
er utelatt i AKU, mens de kommer med i NR. Det er større
forskjeller mellom de to datakildene når det gjelder utførte
timeverkiukeverk. Et hovedproblem med ukeverkstallene i
AKU er at de er beregnet på grunnlag av observasjoner i en
undersøkelsesuke i hver måned. Hva som skjer utenfor disse
undersøkelsesukene fanges ikke opp av AKU, i motsetning
til NR som bygger på et mer omfattende statistikkgrunnlag.
Ukeverkstallene fra AKU er derfor påvirket av tilfeldige svingninger
i aktivitetsnivå og arbeidstid i undersøkelsesuken, for
eksempel på grunn av bevegelige helligdager.
Normalt har AKU-ledigheten vært høyere enn den registrerte
ledigheten fordi ikke alle arbeidssøkere har registrert seg
ved arbeidskontorene. Forrige gang ledigheten var høy, i
1983, var denne forskjellen liten. AKU-ledigheten har denne
gangen stort sett ligget betydelig over den registrerte ledigheten,
selv om forskjellen har avtatt noe siden årene 1989-
1990. Endringen fra 1983 kan i hovedsak forklares med en
annen sammensetning av arbeidsmarkedstiltakene. I 1983
bestod tiltakene i større grad enn nå av sysselsettingstiltak
hvor deltakerne fikk lønn. I dagens situasjon utgjør kvalifiseringstiltak
en større andel av de samlede tiltakene, og deltakere
vil oftere være arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.
Forskjellen i ledigheten mellom kvinner og menn blir mindre
når en tar hensyn til undersysselsettingen og betrakter
den som en form for delvis arbeidsledighet. Ifølge AKU
var i gjennomsnitt 70 000 menn og 47 000 kvinner arbeidssøkere
uten arbeidsinntekt i 1994, mens 20 000 menn og
64 000 kvinner var undersysselsatte.
Mange undersysselsatte ønsker bare noen få timer i tillegg
og mange arbeidssøkere uten arbeidsinntekt har ønske om
deltidsarbeid. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra
de arbeidssøkende og de undersysselsatte får vi et mål på
det totale urealiserte arbeidstilbudet som arbeidssøkere
uten arbeidsinntekt og undersysselsatte representerer. Omfanget
av det urealiserte arbeidstilbudet, omregnet i heltids-
78