Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 289
UNDERSØKELSE MED CT, MR OG MR ARTROGRAFI ETTER FØRSTE GANGS
TRAUMATISK SKULDERLUKSASJON.
Liavaag S.1, Stiris M. 2, Lindland E.3, Enger M. 4, Brox JI 5, Svenningsen S. 1
1Ort.avd Sørlandet Sykehus serviceboks 605,4809Arendal,
2 Rtg.avd. Aker Universitetssykehus Trondheimsv.235, 0514 Oslo
3 Rtg.avd. Sørlandet Sykehus serviceboks 605 4809 Arendal,
4 Ullevål USH, Ort.senter, Skadeavd., Legevakten Storgaten 40, 0182 Oslo
5 Ort.avd. Rikshospitalet 0027 Oslo
Bakgrunn: Det pågår i Norge en randomisert prospektiv studie av pasienter med første gangs
traumatisk skulderluksasjon. De randomiseres til immobilisering med armen i enten
innadrotert(inn) eller utadrotert(ut) stilling i tre uker. Noen av pasientene blir også undersøkt
med computer tomografi(CT), magnet resonans tomografi(MR)og MRartrografi(Mra).
Utvalg og metode: Fra Legevakten i Oslo rekrutteres pasienter til undersøkelse med CT, MR
og MRa. Alle undersøkelser gjøres ved rtg.avdelingen på Aker sykehus. Bildene tolkes av en
røntgenlege(MS) som ikke vet hvilken behandlingsgruppe pasientene er i. Senere blir
målinger på de samme bildene utført av lege(EL) ved røntgenavdelingen på Sørlandet
sykehus i Arendal. Det blir forsøkt å undersøke pasientene første gang innen 10 dager etter
skaden. Ved første gangs undersøkelse gjøres CT og MR. Blod i leddet gir da en”autoartrografi”
effekt ved MRus . Etter avsluttet behandling med immobilisering gjøres det en ny
MR undersøkelse, men da med kontrastmiddel intraartikulært(MRa)
Resultater: Av 22 pasienter i første undersøkelse uteble 2 til andre undersøkelse. Første
undersøkelse ble utført i gjennomsnitt etter 8 dager (95 % KI 7-10). Nesten alle ble undersøkt
med MRa innen 4 til 6 uker etter skaden(95 % KI 29-39). Ved CT hadde 18 av 22 Hill Sachs
lesjon hvorav 12 ble gradert som stor. Benet Bankart fant vi hos 6 av 22 pasienter. Andelen
med Bankart lesjon var ved MR 15/22 (68 %). Kapselskade ble påvist hos 18(82 %) av
pasientene ved MR. HAGL (Humeral avulsion of the glenohumeral ligament) ble funnet hos
13 av 22 dvs.(59 %). IGH (Inferior glenohumeral ligament) ruptur var det hos 12(54 %) av
pasientene. HAGL og IGH fordelte seg nesten likt i ut og inn gruppa. Ved MRa var antall
Bankart skader sunket fra 15(MR) til 9. Imidlertid fant man labrumskade i form av
ALPSA(anterior labroligamentous periostal sleeve avulsion)hos 4 pasienter og
GLAD(glenolabral articular disruption) hos en pasient. Ved MR artrografi fant man kun
HAGL lesjon hos 2 av 20 pasienter (10 %).
Konklusjon:I denne undersøkelsen var det lavere andel pasienter (68 %) med ordinær
Bankart skade enn det som vanligvis(>90 %) angis i litteraturen. Det var en overraskende stor
andel av pasientene som hadde kapselskade i form av HAGL/IGH lesjon på MR. Det kan
synes som om de fleste av disse kapselskadene tilheler innen 4 til 6 uker etter skaden. Vi har
ikke funnet dette beskrevet i litteraturen tidligere. Vårt materiale er foreløpig lite og vi er
derfor forsiktige med å trekke noen slutninger.