Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 274
ADOLESCENT IDIOPATISK SKOLIOSE OPERERT I BERGEN MELLOM 1994
OG 2005.
Nilsen P.T.
Ortopedisk avdeling HUS, Ortopedisk klinikk, Helse-Bergen, 5021 Bergen
Fra 1994 har vi operert ryggdeformiteter etter 3D prinsippet ved Haukeland sykehus. 143
pasienter er operert. 25 ble operert med fremre tilgang. 70 hadde sekundær skoliose, de fleste
neuromuskulære, seks hadde adult skoliose, 7 congenitt skoliose og 6 ble operert for
hyperkyfose. De 53 personene som ble operert for adolescent idiopatisk skoliose, vil bli
presentert i dette foredraget.
Kurvetyper og metoder.
Antallet av de forskjellige kurvetyper etter King-Moe’s inndeling (1-5) var henholdsvis 11,
14, 24 og 2. Bakre tilgang ble brukt på 46 pasienter, 5 ble operert med Isola instrumentarium
og 41 med en av CD variantene ( CD, CCD og Legacy). Fremre tilgang med Kaneda III eller
KASS ble brukt hos 8. Antall fusjonerte virvler var ved fremre tilgang 4-6 ( mean 5), ved
bakre tilgang 6-14 (mean 11). Den største kurven målte i den “fremre” gruppen 55 grader (
66-45) og i den “bakre” gruppen 60 ( 93-40). 47 av pasientene var piker.
Komplikasjoner:
En pike fikk lavgradig infeksjon etter 18 måneder. Etter at implantatene ble fjernet har hun
hatt det bra. To andre piker har fått fjernet implantatene p.g.a. ubehag. 33 pasienter fikk utført
thoraxplastikk ( ribbereseksjoner), og 2 av disse fikk hematomer som måtte evakueres med
dren ( 1) eller aspirasjon. 3 hadde forbigående sensibilitets forstyrrelser i det ene benet, og en
hadde forbigående meralgia parestetica..
Resultat:
Korreksjonsgraden ved de fremre operasjonene var 73% ( 51 –84), og ved de bakre 56% ( 20
– 79). De pasientene som ble operert sent i perioden har best resutat. Noe “loss of correction”
så vi mellom første og siste postoperativ kontroll, på det meste fra 32 til 44 grader ( en
pasient). Klinisk var 4 pasienter noe ute av balanse ved den siste kontrollen, men ingen mer
enn 2 cm. Bare seks pasienter hadde behov for ekstern blodtransfusjon. “Cell-saver” og
retransfundibelt drenssystem ble brukt på de fleste.
Konklusjon:
Våre resultater er sammenliknbare med det som er puplisert fra andre sentra.
Komplikasjonene er få og lite alvorlige, tilhelingsgraden er god ( 100%), og korreksjonen av
feilstillingen er tilfredsstillende i gjennomsnitt ( over 50%). Vi har gjort “wake-up” test på
alle peroperativt, og til nå har vi ikke sett medullaskade. Vi vurderer likevel å innføre
monitorering av medullafunksjonen peroperativt. Vi er også i ferd med å gjøre en
livskvalitetsundersøkelse ( SRS-22 skjema) – resutatet er så langt oppløftene, men
undersøkelsen er ikke ferdig enda.