Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 265
RESULATATER ETTER OPEN WEDGE OSTEOTOMIER I PROXIMALE TIBIA
Meskauskas V, Talsnes O.
Sykehuset Innlandet, ortopedisk avdeling, 2418 Elverum.
Bakgrunn: Ortopedisk avdeling på Elverum brukte tidligere flere metoder for valgiserende
osteotomier i tibia. Open wedge osteotomier med bruk av Puddi platen ble innført som rutine,
samtidig ble det også rutinemessig innført bruk av ekstremitetsbilde med belastning. De første
19 inngrepene er fulgt i avdelingen og etterundersøkt med nye ekstremitetsbilder, de er
undersøkt klinisk og evaluert med funksjonsscore. Vi presenterer resultatene av denne
oppfølgingen.
Materiale og metode: Samtlige pasienter som ble operert med denne metoden ble innkalt til
en radiologisk vurdering med ekstremitetsbilde og aksemålinger. Pre og postoperative akser
ble sammenlignet. Det ble gjort en KOOS knescore, og pasientene vurderte smertereduksjon
og tilfredshet med VAS scala. De vurderte også sitt aktivitetsnivå postoperativt sammenlignet
med preoperativt nivå. Man registrerte i tillegg per/postoperative komplikasjoner,
sykmeldingstid, operasjonstid og bevegelighet.
Resultater: Gjennomsnittsalderen (operasjonstidspunkt) for pasientene var 50 år, 11 menn
(12 osteotomier) og 7 kvinner, 14 høyre og 5 venstre knær ble operert. Pasientene ble i snitt
undersøkt 22 mndr etter operasjonen (10-36mndr). Operasjonstiden var 136 min (90-181min).
Preoperativt hadde pasientene en varusvinkel på 7,1grader (0-11) og belasningsaksen var
19,3% over på medialsiden (50% tilsvarer en belastningsakse sentralt i kneet). Pasientenes
egen vurdering av preoperativ smerte var 7,6 (5,2-10) på VAS (0=ingen smerte).
Den preoperative planen var å valgisere i gjennomsnitt 10,8 grader for å oppnå en
belastningsakse 62.5 % lateralt (jfr operasjonsmanualen til produsenten). Resultatet
postoperativt var en valgus på 4,5 grader (0-10). Postoperativt hadde pasientene en VAS
smertescore på 3,2 og pasienttilfredshet på 2,6 (0=svært fornøyd). Pasientene vurderte også
sitt postoperative aktivitetsnivå noe høyere enn preoperativt. Gjennomsnittlig postoperativ
sykmeldingstid var 21 uker (3 pas. var ufør ved operasjontidspunktet).
Det var ingen peroperative komplikasjoner. Postoperativt var det 1 DVT, 2 overflatiske
infeksjoner, 1 blødnig fra cristakanten (donorsted). Tre pasienter hadde vedvarende smerter,
platene ble fjernet på disse uten ønsket effekt. En pasient er svært misfornøyd og vurderes for
totalartroplastikk.
Diskusjon: Ved sykehuset er metoden brukt av 4 overleger, det betyr få inngrep pr operatør.
Metoden har i våre hender vært ukomplisert og forutsigbar, man har i stor grad oppnådd
ønsket valgisering. Bruk av ekstremitetsbilder med belastning har vært svært nyttig både i den
preoperative planleggingen og som evaluering postoperativt. Pasientene har oppnådd øket
aktivitet og er i all vesentlighet tilfreds med inngrepet.