Ortopedi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 215 POSTOPERATIV BEHANDLING AV PASIENTER OPERERT MED KNE- OG HOFTEPROTESER I NORGE I 2004 Haug, K.J. <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Sykehuset Telemark, Ulefossveien 55, 3710 Skien Innledning: Artroplastikker med innsetting av kunstige ledd i knær og hofter har vært praktisert i hvert fall i 40 år. Utviklingen av nye proteser og teknikker har medført at flere opereres nå i forhold til tidligere. I forbindelse med dette har det blitt opprettet mange institusjonsplasser for etterbehandling. Bare i Helse Sør har vi 434 ”godkjente senger” som staten til sammen overførte 138 millioner kroner til i 2003. Tidvis er nok flertallet av pasientene på mange av disse institusjonene nyopererte kne- og hoftepasienter. Kunnskapen omkring effekten av denne etterbehandling har vært dårlig. En studie på 200 pasienter ved Brigham/Harvard (1) viste ingen forskjell ved reduksjon av fysioterapi postoperativt i forhold til lengde på opphold, funksjon ved utskrivelse eller komplikasjoner etter total leddplastikk. Materiale og metode: For å kartlegge praksis ved andre sykehus i landet ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til 56 avdelinger som vi fant ut driver slik kirurgi. 8 sykehus svarte ikke på henvendelsen, et sykehus svarte at de ikke opererte proteser lenger. Det ble altså 47 svar som viste at det er ulik praksis i forhold til grad av tillatt postoperativ vektbelastning og bruk av opptreningsinstitusjoner her til lands. Resultater: Postoperativ vektbelastning: Når det gjaldt nivå av tillat aksial vektbelastning varierte dette fra sykehus til sykehus. Noen belaster alle fullt, noen delbelaster alle og noen gjør litt av hvert. Ingen oppga referanser til studier som underbygget deres tilnærming. Bruk av opptreningsinstitusjon: Avdelinger innen Helse Sør benyttet opptreningsopphold hyppigere enn resten av landet, mens Helse Midtnorge benyttet kun kurbad og ikke rehabiliteringssykehus. Helse Nord og Helse Vest benyttet i noen grad hjemmebasert fysioterapeutisk etterbehandling. Etter revisjonskirurgi så man tilsvarende situasjon. De fleste sendte pasientene til rehabilitering, men igjen sendte Helse Nord og Helse Vest noen pasienter hjem med fysioterapioppfølging lokalt. Helse Midtnorge sendte alle pasientene til kurbad, mens Helse Sør lot ganske mange komme til rehabiliteringssykehus. Helse Nord var vanskelig å tolke bl.a. fordi det utføres revisjonskirurgi på få sykehus. Heller ikke her hadde noen oppgitt referanser til grunnlaget for deres terapivalg. Varigheten av opptrening: Besvarelsene viste at det ikke var noe mening i å skille mellom ulike variabler. De fleste skrev at varigheten stort sett var mellom 2-4 uker, men at det så ut som revisjonsprotesene hadde noe lenger varighet enn primærprotesene. Konklusjon/diskusjon: Det er sprik mellom de ulike etterbehandlingsformene etter protesekirurgi her i landet. Man har ingen god forskning som sier noe om dette er nyttig eller ikke. Om det er viktig å evidensbasere dette kan man spørre seg, men pasientene tar det i hvert fall alvorlig og er avhengige av den informasjon vi gir dem. Dessuten koster behandlingen. For å kunne hevde noe med sikkerhet må det gjennomføres prospektive studier. Referanser: 1. Effects of reducing physical therapy services on outcomes in arthroplasty. Liang et al. Med Care 1987; 25(4): 276-85
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 216 HOFTE- OG KNEPROTESER INFISERT MED HVITE STAFYLOKOKKER BEHANDLET MED ANTIBIOTIKA UTEN OPERASJON. Slåstad J. <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Rikshospitalet Bjørneklett A. Medisinsk avdeling, seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer. Rikshospitalet. Gaustad P. Mikrobiologisk Institutt, Rikshospitalet. Vanlige behandlingsmetoder ved proteseinfeksjoner er kirurgisk debridement uten å fjerne protesen, en seanses revisjon eller to seansers revisjon med spacer. I noen spesielle tilfelle er det forhold som gjør at man vil avstå fra kirurgisk behandling. Det er rapportert gode behandlingsresultater med rifampicin/ciprofloksacin i kombinasjon. (1,2) Pasientmateriale og metode: Fra 2002 til 2004 har vi behandlet 5 pasienter med infisert hofte- og kneprotese, hvorav 4 hadde fistulering, med antibiotika alene. Samtlige pasienter fikk leddet punktert, aspiratet ble sprøytet på blodkulturflasker og dyrket. Alle hadde oppvekst av Stafylococcus Epidermidis, sensitiv for rifampicin, men resistens eller intermediær resistens for ciprofloksacin. Vi valgte derfor å kombinere rifampicin med minocyclin til peroral behandling. Denne kombinasjonen er også rapportert å ha effekt (3). Dyrkning fra fistel ga oppvekst også av forskjellige andre bakterier. Gjennomsnittlig behandlingstid har vært 7,4 (14-12) mnd. Ingen pasienter vurderte å seponere pga bivirkninger. Resultater: Med en observasjonstid på 23 (14-41) mnd. etter seponert behandling er alle uten tegn til infeksjon. Alle fistler tørket inn etter ca 3-4 uker. Pasienten uten fistel ble punktert 3 uker etter avsluttet behandling, det var ikke oppvekst i aspiratet. Konklusjon: Det er mulig å behandle proteser infisert med stafylococcus epidermidis med antibiotika med et godt resultat. Det er avgjørende at man får representativt materiale fra leddet til dyrkning. Ref. 1. Zimmerli et al.: Jama, Mai 20. 1998-Vol219.No 19 2. Pavoni et al.: Clin.Microbiol. Infect. 2004 Sep; 10(9):831-7. 3 Segreti et al.: Clin. Infectious diseases 1998;27:711-3
Page 1 and 2: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 27: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 79 and 80:
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
show all

Ortopedi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?