Ortopedi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 227 FIBEROPTISKE BRAGG-GITRE: ET ALTERNATIV TIL STREKKLAPPER FOR Å MÅLE DEFORMASJON I BEN Fresvig T, Ludvigsen P, Steen H, Reikerås O Laboratorium for Biomekanikk, <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Strekklapper er gullstandard for å måle deformasjon i ben, men disse evner seg ikke godt for in vivo målinger. Dette til dels pga størrelsen men også fordi det er tungvint å feste dem til ben. På grunn av størrelse og infeksjonsfare kan de heller ikke legges igjen i pasienten, og dermed ikke brukes til repeterte målinger over tid. Fiberoptiske Bragg-gitre oppfører seg som selektive lysfiltre. Gitrene slipper gjennom de fleste bølgelengdene av lys, men reflekterer bestemte spesifikke bølgelengder. Om Bragg-gitteret får en strekk langs fiberaksen, vil bølgelengden skifte, og denne endringen i bølgelengde gir slik et mål på strekk. De optiske fibrene er veldig tynne, omtrent samme tykkelse som en kirurgisk sutur. De er også lette å feste til ben, og kan bli etterlatt i pasienten mellom målinger. Material og metode Vi har undersøkt om fiberoptiske Bragg-gitre kan brukes som en metode for å måle deformasjon i ben gjennom å gjøre målinger på både akrylrør og human femur. På hvert oppsett brukte vi 4 fiberoptiske sensorer og 4 strekklapper. Disse ble plassert rundt sirkumferensen annenhver gang med 45°avstand. På denne måten fikk vi en direkte sammenlikning på de to typene sensorer. Resultater Standardavviket for målingene på akrylrøret for hver av sensorene varierte fra 1.0 til 5.2%. Lineariteten for hver av sensorene var svært høy, den laveste grad av linearitet av de totalt 8 sensorene var R 2 =0.996. Korrelasjonen mellom de 8 sensorene varierte med r fra 0.986 til 1.0, dette med en signifikans på 0.01. Diskusjon/konklusjon Ben er ikke et ideelt isotropt materiale, og vi fant at strekkmålingene fra begge typer sensorer i benstudien viste mindre linearitet enn hva sensorene gjorde da man gjorde målingene på akrylrøret. Korrelasjonene mellom sensorene i benstudien viste også mindre linearitet enn i akrylrørstudien, med en Pearson korrelasjonskoeffisient fra 0.629 til 0.999 og et standardavvik for målingene på benrøret som varierte fra 3.1 til 31.5%. Disse forskjellene forklares fullt ut fra materialegenskapene til akrylrør i forhold til ben. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom strekklapper og optiske fibre, verken i studien av akrylrør eller ben. Vi konkluderer derfor med at fiberoptiske Bragg-gitre er en god metode for å gjøre dynamiske målinger av deformasjon for ben in vitro og burde være godt egnet for in vivo-målinger.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 228 BONE DEGENERATION AND RECOVERY AFTER BISPHOSPHONATE TREATMENT OF OVARIECTOMIZED WISTAR RATS Huiskes R, Brouwers JEM, van Rietbergen B. Eindhoven University of Technology, Dept. Biomedical Engineering Den Dolech 2, WH 4.131, P.O. Box 513, 5600 MB Eindhoven, The Netherlands Introduction: Recently developed in vivo micro-CT scanners offer the possibility to study changes in bone microstructure in rats. Bisphosphonates are commonly used to treat osteoporosis. It is not well understood, however, what the influence of the time-point of treatment is. Therefore, the aim of this study was to determine the influence of early and late zoledronate treatment on the bone in ovariectomized rats using in vivo micro-CT. Methods and Materials: 29 female, Wistar rats were divided into an ovariectomy group (OVX, 5 rats), OVX and zoledronate (ZOL) at week 0 (8 rats), OVX and ZOL at week 8 (7 rats) and a SHAM group (9 rats). CT-scans were made of the proximal tibia at weeks 0, 2, 4, 8, 12 and 16, and bone structural parameters were determined in the metaphysis. An ANOVA and Bonferroni test compared the percentage changes at week 16 between all groups. A paired student t-test determined if bone microstructure significantly improved after ZOL treatment in the late ZOL group. Results: At week 16, all groups were significantly different from each other for BV/TV, Conn.D and Tb.N, except for the early ZOL and control groups, which were not significantly different for any structural parameter. After ZOL treatment at week 8, BV/TV, SMI, Tb.N and Tb.Th significantly improved in the late ZOL group. Discussion: Early ZOL treatment inhibited all bone microstructural changes seen after OVX. Late ZOL treatment significantly improved bone microstructure, although the structure did not recover to SHAM level. Early ZOL treatment was significantly better than late treatment, however, late treatment was still significantly more favorable than no treatment at all, indicating that the time-point of bisphosphonate treatment may be important.
Page 1 and 2: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 39: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 91 and 92:
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
show all

Ortopedi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?