Ortopedi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 207 RESULTATER AV 83 SCAFOID PSEUDARTROSER FØRSTE GANG OPERERT VED RIKSHOSPITALET I PERIODEN 2003-2005 Reigstad O, Grimsgaard C, Thorkildsen R Hånd- og mikrokirurgisk seksjon, <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, 0027 Rikshospitalet Introduksjon: fraktur i os scafoid forekommer hyppig. Menn i alderen 20-30 år er mest utsatt og skaden oppfattes ofte som en forstuvning. Adekvat primærbehandling er viktig. Tradisjonelt har en underarmsgips til IP ledd på tommel i 8 – 12 uker vært brukt. Dislokerte frakturer og fraktur som ledd i håndrotsluksasjoner har blitt operert. Korrekt forekomst av brudd er vanskelig å angi, mange brudd blir ikke diagnostisert akutt og avdekkes som etablerte pseudartroser senere ved røntgen undersøkelse for håndleddssmerter. Scafoid pseudartroser er plagsomme og disponerer for artrose i håndleddet. Pasienter og metode: alle pasienter henvist etter mislykket primærbehandling lokalt og manglende tilheling eller henvist med manifest scafoidpseudartrose ble identifisert ved gjennomgang av operasjonsprotokoller og datasystem. Etter eksklusjon av ferske frakturer (< 4 mnd) og av 2 og 3 gangs operasjoner fant vi 83 scafoid pseudartroser, 85 % menn 15 % kvinner. Alder median 27,9 (14,5-70,8) år. Skadetidspunkt var median 18 (4-144) mnd tidligere. 44 pasienter (53 %) kontaktet ikke lege i tilknytting til skaden, 15 (18 %) kontaktet lege der skaden ble tolket som forstuvning, 11 (13 %) kontaktet lege, røntgen tolket negativt og pasientkontakt avsluttet, 9 (11 %) fikk gips i varierende lengde fra skadetidspunkt, og 2 ble operert (en som ledd i håndrotsluksasjon, en etter 1 mnd), begge utviklet pseudartrose. 17 pasienter var forsøkt gipset 1-6 mnd etter skaden i inntil 3 mnd, ESWL forsøkt på to pasienter før henvisning til oss. Fraktur lokalisasjon: 30 % proksimale, 68 % midtscafoid og 2 % distale. Alle pasienter operert med volar tilgang, utskraping av spalte og cyster, bein fra crista (96,4 %) eller distale radius (3,6 %), pinnefiksasjon (96,4 %), T plate (2,4 %) eller Acutrak skrue (1,2 %). Gips først i 2 uker, så gipsskifte med suturfjerning og gips i minimum 3 mnd totalt. Pasienter er fulgt opp klinisk, røntgenbilder er vurdert av radiolog og seksjonens leger i plenum. Resultat: pasientene er fulgt opp i median 9 mnd (3-30 mnd). 2 pasienter pådro seg dyp infeksjon med behov for kirurgisk drenasje og langvarig antibiotika behandling, 2 pasienter fikk akutt eller subakutt CTS, operert uten videre problemer, 1 pasient ble behandlet for overfladisk sårinfeksjon. 75 (90 %) har tilhelt, 5 har ikke tilhelt, 3 er usikre. 7 av de 8 siste er proksimale frakturer. Av de ikke tilhelte har en fått håndleddsprotese, en utført firebeinsartrodese, en mislykket reoperert, en venter på reoperasjon og en er klinisk bra, ønsker ikke reoperasjon. De tre pasientene med usikker tilheling har ikke ønsket videre behandling. Hos de tilhelte har 2 i etterkant fjernet exostoser på scafoid og en fjernet processus styloideus radii. Diskusjon: resultatene etter operasjon er gode, beintransplantasjon og pinnefiksering er en pålitelig metode med forutsigbart resultat hos oss. Proksimale frakturer representerer en utfordring. Scafoid pseudartrose er et langvarig og alvorlig problem for en ung og aktiv pasient gruppe. Pasienter som presenterer håndleddssmerter etter traume må følges tett initialt for å fange opp okkulte brudd, og gipsbehandling ut i det akutte forløpet virker lite hensiktsmessig, de pasientene bør opereres eller henvises til operasjon.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 208 USTABILE BRUDD I PROKSIMALE TIBIA BEHANDLET MED UNILATERAL VINKELSTABIL PLATE Larsen LB, Kristoffersen MH*, Hem ES*. Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold*, ortopedisk avdeling. Bakgrunn: Plateosteosyntese av ustabile brudd i proksimale tibia har vært forbundet med betydelige bløtdelskomplikasjoner og høy risiko for forsinket eller feil tilheling(1). Vi ønsket å evaluere behandlingen med unilateral vinkelstabil plate på bikondylære og ekstra-artikulare brudd i proksimale tibia. Materiale og metode :I perioden februar 2004-desember 2006 er alle pas over 15 år på Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Telemark med brudd i proksimale tibia AO type 41-A2- A3 og 41-C1-C3 fortløpende vurdert med tanke på stabilisering med unilateral vinkelstabil plate(LCP). Disse ble videre fulgt opp med røntgenkontroll hver 6. uke frem til tilheling og så vurdert med tanke på feilstilling med måling av MPTA( medial proximal tibial angle) og PPTA(posterior proximal tibial angle)(2). Funksjonelt resultat ble målt med Lysholm score og bevegelsesutslag i kneledd (ROM) og komplikasjoner er registrert. Operasjonsprotokoller og elektronisk journal er gjennomgått med tanke på pasienter med brudd i proksimale tibia AO type 41-A2-A3, 41 B1-B3 og 41-C1-C3. Resultater: 109 pasienter ble primærbehandlet for kneskade hvor det ble påvist brudd AO type 41-A2-A3, B1-B3 og C1-C3. 50 pasienter er behandlet konservativt. 37 pasienter er operert for unikondylære brudd ( AO 41-B1-3). Det var 22 pasienter med 23 brudd som ble operert for bicondylære eller ekstra-artikulære brudd(AO 41-A2-A3 og 41-C1-C3) hvorav 19 pasienter(20 brudd) med unilateral vinkelstabil plate De tre øvrige ble operert med bilateral plate fordi operatør fant kontraindikasjoner mot unilateral plate. Av 17 pasienter (18 brudd) som møtte til oppfølging var det to brudd AO type A3, syv C1, fire C2 og fem C3. Syv menn og fire kvinner. Alder: 59,8 år (32-87 år). Det var to åpne brudd(Gustilo I og IIIB). Syv pasienter hadde høyenergi-skader. Tre måtte reopereres med bengraft og plate på motsatt side, to pga forsinket tilheling og en pga ustabil primær osteosyntese. Elleve tilhelet med MPTA-vinkel utenfor referanseområdet(85-89°) og åtte tilhelet med PPTA-vinkel utenfor referanseområdet(77-84°) (2). Tre pasienter ble operert for kompartment syndrom hvorav to utviklet et drop-fot sekvele . MPTA PPTA Lysholm Tilhelingstid ROM kne mean 87,7° 81,8° 80,1 22,3 uker 124° range 76°-98° 66°-90° 27-99 9 – 85 uker 100°-150° Kliniske og radiologiske resultater hos 17 pasienter med brudd i proksimal tibia operert med unilateral vinkelstabil plate. Oppfølgingstid mean 11,8 mnd (3-23 mnd). Konklusjon: unilateral vinkelstabil plate kan være et godt alternativ ved osteosyntese av mange ustabile brudd i proksimale tibia. Korrekt alignment både postoperativt og etter tilheling er fortsatt en utfordring. Ref: 1. Krieg JC. Proximal tibial fractures: current treatment, results and problems. Injury 2003 Aug; 34 Suppl 1: A2-10. 2. Paley D, Tetsworth K. Mechanical axis deviation of the lower limbs. Preoperativ planning of uniapical angular deformities of the tibia or femur. Clin Orthop 1992 Jul; 280: 48-64.
Page 1 and 2: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 19: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 71 and 72:
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
show all

Ortopedi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?