Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 207
RESULTATER AV 83 SCAFOID PSEUDARTROSER FØRSTE GANG OPERERT
VED RIKSHOSPITALET I PERIODEN 2003-2005
Reigstad O, Grimsgaard C, Thorkildsen R
Hånd- og mikrokirurgisk seksjon, Ortopedisk avdeling, 0027 Rikshospitalet
Introduksjon: fraktur i os scafoid forekommer hyppig. Menn i alderen 20-30 år er mest utsatt
og skaden oppfattes ofte som en forstuvning. Adekvat primærbehandling er viktig.
Tradisjonelt har en underarmsgips til IP ledd på tommel i 8 – 12 uker vært brukt. Dislokerte
frakturer og fraktur som ledd i håndrotsluksasjoner har blitt operert. Korrekt forekomst av
brudd er vanskelig å angi, mange brudd blir ikke diagnostisert akutt og avdekkes som
etablerte pseudartroser senere ved røntgen undersøkelse for håndleddssmerter. Scafoid
pseudartroser er plagsomme og disponerer for artrose i håndleddet.
Pasienter og metode: alle pasienter henvist etter mislykket primærbehandling lokalt og
manglende tilheling eller henvist med manifest scafoidpseudartrose ble identifisert ved
gjennomgang av operasjonsprotokoller og datasystem. Etter eksklusjon av ferske frakturer (<
4 mnd) og av 2 og 3 gangs operasjoner fant vi 83 scafoid pseudartroser, 85 % menn 15 %
kvinner. Alder median 27,9 (14,5-70,8) år. Skadetidspunkt var median 18 (4-144) mnd
tidligere. 44 pasienter (53 %) kontaktet ikke lege i tilknytting til skaden, 15 (18 %) kontaktet
lege der skaden ble tolket som forstuvning, 11 (13 %) kontaktet lege, røntgen tolket negativt
og pasientkontakt avsluttet, 9 (11 %) fikk gips i varierende lengde fra skadetidspunkt, og 2 ble
operert (en som ledd i håndrotsluksasjon, en etter 1 mnd), begge utviklet pseudartrose. 17
pasienter var forsøkt gipset 1-6 mnd etter skaden i inntil 3 mnd, ESWL forsøkt på to pasienter
før henvisning til oss. Fraktur lokalisasjon: 30 % proksimale, 68 % midtscafoid og 2 %
distale. Alle pasienter operert med volar tilgang, utskraping av spalte og cyster, bein fra crista
(96,4 %) eller distale radius (3,6 %), pinnefiksasjon (96,4 %), T plate (2,4 %) eller Acutrak
skrue (1,2 %). Gips først i 2 uker, så gipsskifte med suturfjerning og gips i minimum 3 mnd
totalt. Pasienter er fulgt opp klinisk, røntgenbilder er vurdert av radiolog og seksjonens leger i
plenum.
Resultat: pasientene er fulgt opp i median 9 mnd (3-30 mnd). 2 pasienter pådro seg dyp
infeksjon med behov for kirurgisk drenasje og langvarig antibiotika behandling, 2 pasienter
fikk akutt eller subakutt CTS, operert uten videre problemer, 1 pasient ble behandlet for
overfladisk sårinfeksjon. 75 (90 %) har tilhelt, 5 har ikke tilhelt, 3 er usikre. 7 av de 8 siste er
proksimale frakturer. Av de ikke tilhelte har en fått håndleddsprotese, en utført
firebeinsartrodese, en mislykket reoperert, en venter på reoperasjon og en er klinisk bra,
ønsker ikke reoperasjon. De tre pasientene med usikker tilheling har ikke ønsket videre
behandling. Hos de tilhelte har 2 i etterkant fjernet exostoser på scafoid og en fjernet
processus styloideus radii.
Diskusjon: resultatene etter operasjon er gode, beintransplantasjon og pinnefiksering er en
pålitelig metode med forutsigbart resultat hos oss. Proksimale frakturer representerer en
utfordring. Scafoid pseudartrose er et langvarig og alvorlig problem for en ung og aktiv
pasient gruppe. Pasienter som presenterer håndleddssmerter etter traume må følges tett initialt
for å fange opp okkulte brudd, og gipsbehandling ut i det akutte forløpet virker lite
hensiktsmessig, de pasientene bør opereres eller henvises til operasjon.