Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 264
ARTROSKOPISK BEHANDLING AV FEMUROACETABULÆR IMPINGEMENT.
TIDLIGE ERFARINGER.
Løken S 1,2 , Lundgren K 1 , Ludvigsen T 1 , Engebretsen L 1,2
1 2
Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetssykehus og Senter for Idrettsskadeforskning, Norges
Idrettshøyskole
Bakgrunn: Femuroacetabulær impingement er en relativt nylig beskrevet tilstand i
hofteleddet. Den typiske pasient får smerter vanligvis lokalisert til lysken ved fleksjon eller
fleksjon kombinert med innadrotasjon fordi collum femoris kolliderer med fremre
acetabularkant. Man skiller mellom cam-impingement og pincer-impingement Ved camimpingement
er det er for lite off-set mellom caput og collum femoris pga påleiringer eller
fordi caput er ”henger” bakover. En årsak til det siste kan være at pasienten har hatt en
epifysiolyse som evt. kan ha vært subklinisk. Ved pincer-impingement er det en
overhengende fremre acetabularkant som kan skyldes en retrovertert acetabulum. Camimpingement
er vanligst hos menn med typisk symptomstart i 20-30 års alder. Pincer
impingement er vanligst hos kvinner med typisk symptomstart i 30-40 årsalder.
Kombinasjoner forekommer. En slik kronisk impingement kan føre til labrumskader og etter
hvert bruskskader og er i økende grad regnet som en mulig årsak til artrose. Utredning består
av røntgen bekken med ”cross-table” sidebilder (bedre enn Lauenstein-projeksjon) av begge
hofter. Videre utredning: MR-artrografi med lokalbedøvelse i leddet. Tilstanden kan
behandles artroskopisk med reseksjon av skadet labrum og brusk, reseksjon av bein på
overgangen fortil mellom caput og collum ved cam-impingement og reseksjon av fremre
acetabularkant ved pincer-impingement. Det er også beskrevet artroskopisk sutur av
labrumskader samt avløsning og deretter refiksering etter beinreseksjon ved pincerimpingement.
Materiale og metode: Vi har i perioden 1.1.2005-1.5.2006 operert 11 pasienter artroskopisk
for femuroacetabulær impingement. 7 menn og 4 kvinner med gjennomsnittsalder 34 år. 7 ble
operert i høyre hofte, 4 i venstre. Pasientene ble operert i sideleie på strekkbord ved hjelp av
gjennomlysning og med spesielle artroskopi-instrumenter for hofteleddet. Først ble det gjort
artroskopi av sentrale kompartment under distraksjon med reseksjon av evt labrumskade og
løs brusk, deretter ble strekket sluppet opp og perifere kompartment ble artroskopert og det
ble gjort reseksjon av bein.
9 av pasientene fikk samtidig utført labrumreseksjon, 3 fikk utført bruskreseksjon og en
pasient fikk fjernet fritt legeme. 3 av pasientene var tidligere artroskopert i samme hofte.
Resultater: Gjennomsnittlig Harris Hip Score (HHS) preoperativt var 70 og etter 3 måneder
86 (10 pasienter). En pasient mangler preoperativ HHS. Av 3 pasienter som har mer enn 1 års
oppfølging er én pasient bedre (HHS økt fra 71 til 96), mens to er uendret. Det var ingen
komplikasjoner.
Konklusjon: Dette er tidlige resultater og må ikke tillegges for stor vekt. Pasienter med
symptomer og funn forenlig med femuroacetabulær impingement der konservative tiltak ikke
har ført fram kan vurderes med tanke på artroskopisk behandling.