Ortopedi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 271 ANKELARTRODESER Bastian D, Paus AC <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Introduksjon: Ankelartrodeser kan utføres med forskjellig teknikk, opp til 30% komplikasjoner er nevnt i litteraturen ved noen av disse. Ved ortopedisk avdeling ved Rikshospitalet (KMI, SMH, OSR) har man benyttet 5 forskjellige operasjonsmetoder. Det presenteres her en retrospektiv gjennomgang av disse pasientene. Materiale og metode: I perioden oktober 1999 til mai 2006, ble det utført 71 ankelartrodeser hos 69 pasienter (38 kvinner, 31 menn). Gjennomsnittsalder var 49 år (17-82 år). Operasjonsindikasjon var feilstilling etter nevromuskulære eller medfødte tilstander, artrose hos hemofilikere, revmatikere eller posttraumatisk artrose. Resultatene er basert på journalgjennomgang og røntgenbilder. Det ble benyttet 3 retrograde sperrenagler, i 6 tilfeller utelukkende kramper, i 6 tilfeller kramper og skruer og i 2 tilfeller plate samt skruer. I de siste 54 ankler valgte man utelukkende skruefiksasjon enten med kryssende skruer og sliding graft (n=34) eller operasjonsmetoder a.m. Galley. Resultater: Det ble sett en overfladisk infeksjon. Gipstid var i gjennomsnitt 92 dager (55-135 dager). Det fantes 13 pseudartroser etter primær ankelarthrodese (18%), derav 4 pseudartroser etter artrodese etter ankelprotesefjernelse. Den hele komplikasjonsfrekvensen ligger ved 33% (Stressfraktur, postoperativ smertesyndrom etc) Konklusjon: Ankelartrodese er en behandlingsmetode for ankelartrose og feilstillinger, som er forbundet med en moderat komplikasjonsfrekvens. I vårt lille materiale kan vi ikke se at en spesifikk operasjonsmetode skulle foretrekkes.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 272 SENETRANSPOSISJONER FOR DROPPFOT HOS PASIENTER MED NEVROMUSKULÆR SKADE Hegna S, Hvaal K, Midjord J Fot/ankelseksjonen, <strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 oslo Bakgrunn: Senetransposisjoner er et behandlingsalternativ for pasienter med droppfot som ikke kan eller ikke ønsker å bruke droppfotskinne, og som har egnet donor muskelseneapparat. Vi ønsket å evaluere våre resultater med senetransposisjoner hos denne pasientgruppen. Pasienter og metoder: Tretten pasienter (15 ben) i alderen 15-67 (snitt 32) år ble i tidsrommet jan. 2000–juni 2006 operert med ulike senetransposisjoner for droppfot. Pasientene er retrospektivt vurdert ved gjennomgang av pasientjournal, røntgenbilder og laboratoriedata. Registrerte data var alder, kjønn, skadetype/årsak til droppfot, tilleggslidelser i aktuelle fot samt tidspunkt for skade/varighet av tilstanden, operasjonsmetode og tilleggsprosedyrer for aktuelle fot/ankel. Videre ble dorsalfleksjonsevnen og oppfølgingsperiode registrert. Flere hadde tilleggsplager som deformiteter, feilstillinger og artrose som ble kirurgisk adressert samtidig med ulike prosedyrer. I aug.-2006 ble alle kontaktet pr. telefon for å besvare et spørreskjema om nivå av funksjon og plager. Åtte svarte. Oppfølgingstiden var 3-20 (snitt 7,5) mnd. Kontrollene avsluttet ved tilfredsstillende resultat. Resultater: Fire pasienter hadde arvelig sensorisk-motor nevropati (tidl. Charcot-Marie- Tooth) hvorav 2 ble operert bilateralt. Disse ble operert med posticus til cuneiforme senetransposisjon og tilleggsprosedyrene: akillesseneforlengelse og kileosteotomi 1.metatars. To pasienter (3 ben) fikk utført lateral forskyvningsosteotomi på calcaneus, en pasient (2 ben) fikk utført trippelartrodese og en subtalar artrodese. To pasienter hadde droppfot etter tidligere prolapskirurgi. Av disse fikk en posticus til cuneiforme senetransposisjon og den andre fikk flyttet anticussenen til laterale cuneiforme da posticus viste seg uegnet. Begge pasientene fikk utført subtalar artrodese. To pasienter hadde peroneusparese etter traumatisk kneluksasjon, og ble operert med posticus til cuneiforme transposisjon, en med akillesseneforlengelse og en med subtalar artrodese. Tre pasienter hadde sequele med droppfot etter crusfraktur og losjesyndrom, alle tre ble operert med posticus til cuneiforme senetransposisjon, to fikk i tillegg akillesseneforlengelse og en av disse også calcaneus forskyvningsosteotomi og calcaneo-cuboid artrodese. En pasient hadde droppfot etter et kraftig plantarfleksjonstraume med totalruptur av anticus og ble operert med EHL til cuneiforme senetransposisjon. En pasient hadde droppfot etter gjennomgått polio 2 år gammel og fikk utført EHL til cuneiforme samt akillesseneforlengelse og MTP 1. artrodese. Alle pasientene oppnådde i løpet av oppfølgingstiden dorsalfleksjon til nøytral stilling i ankelleddet, tre til –5 grader, en til –10 grader og en til –15 grader. Gjennomsnittlig ROM var 35 grader. Kun en pasient har fortsatt behov for skinne/ankelortose og er søkt inn til ankelartrodese grunnet artrose. 3 pasienter bruker fotseng. Alle pasientene er fornøyde med droppfotoperasjonen og ville tatt operasjonen på ny gitt samme problem. Ingen rapporterer form/fasongendring på foten som uttrykk for posticussvikt eller liknende feilstilling i bakfot. Det er ingen rapporterte sårinfeksjoner eller nerveskader. To har senere fått fjernet skruer. Diskusjon: Senetransposisjoner er et aktuelt alternativ til skinne/ortose for pasienter med droppfot etter nevromuskulær skade og har gode resultater og lav komplikasjonsfrekvens.
Page 1 and 2:
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 83: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
show all

Ortopedi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?