Ortopedi

More documents

Recommendations

Info

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 251 LUXATIO COXAE CONGENITA – PRELIMINÆRE ERFARINGER FRA ET 10-ÅRSMATERIALE Terje Terjesen Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Hofteleddsluksasjon er ofte vanskelig å behandle og risikoen for komplikasjoner er betydelig. Hensikten med denne studien var å evaluere de preliminære resultatene for å se om behandlingsrutinene er tilfredsstillende. Pasienter og metoder I 10-årsperioden 1996-2005 var 79 pasienter (85 hofter) innlagt for medfødt hofteluksasjon. Det var 67 jenter (85%) og 12 gutter. 49 pasienter hadde sen-diagnostisert luksasjon, diagnostisert 12 (2 – 47) måneder etter fødselen, mens 30 hadde fått diagnosen ved fødselen og var behandlet med Frejkas pute som ikke hadde ført til målet (21 pasienter) eller hadde av ulike grunner (irreponibel luksasjon, reluksasjon, andre medfødte tilstander, sterkt premature) fått utsatt behandlingen. Plasterstrekk ble anvendt hos 70 pasienter, med varighet 14 (7-35) dager. Lukket manuell reposisjon ble alltid forsøkt hos pasienter under 2 år og lyktes hos 57% av hoftene, mens åpen, operativ reposisjon var nødvendig hos de resterende 43%. Åpen reposisjon var hyppigere blant de neonatalt diagnostiserte og alder ved reposisjon var lavere (gj.sn 8,7 måneder) enn ved sen-diagnostisert luksasjon (14,8 måneder). Samlet tid i hoftegips var 6 (3 – 9) måneder. Tre pasienter var 3 - 4 år ved reposisjon og hos disse ble det foretatt åpen reposisjon, femurosteotomi med forkortning og acetabulumosteotomi uten forutgående strekkbehandling. Reluksasjon i løpet av de første dagene eller ukene inntrådte hos 13 hofter (10 hofter etter lukket reposisjon og 3 etter åpen reposisjon) og ble behandlet med åpen reposisjon (10 hofter), åpen reposisjon pluss femur- og acetabulumosteotomi (2 hofter) og lukket reposisjon (1 hofte). Resultater Oppfølgingstiden etter reposisjon var 4,3 (1 – 10) år. Caputnekrose inntrådte i 10 hofter (12 %) og var hyppigere hos dem uten synlig caputkjerne ved reposisjon, hos pasienter som hadde fått behandling ved andre sykehus tidligere, og i hofter som relukserte. I oppfølgingstiden utviklet 11 hofter subluksasjon. Fem av disse er blitt operert med kombinert femur- og acetabulumosteotomi, to med femurosteotomi, og de 4 siste observeres fortsatt. De røntgenologiske resultatene etter Severins klassifikasjon 3 år etter reposisjon (58 hofter) var gode hos 81% av hoftene og ikke tilfredsstillende (dysplasi eller subluksasjon) hos 19%, og omtrent samme resultater var det hos de 22 hoftene med observasjonstid 7- 10 år. Det var ikke signifikante forskjeller mellom neonatalt og sen-diagnostisert luksasjon og heller ikke mellom åpen og lukket reposisjon eller hvorvidt pasientene hadde fått behandling tidligere eller ikke. Diskusjon Pasienter med medfødt hofteluksasjon må følges til utvokst alder, men de preliminære resultatene etter 3 år og 7-10 år tyder på at utfallet er tilfredsstillende hos cirka 80% av pasientene. Frekvensen av partiell caputnekrose kan øke med lenger observasjonstid. Resultatene tyder på at det kan være fornuftig å sentralisere behandlingen og vente med reposisjon til det er synlig caputkjerne.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 252 INTER-OBSERVER SAMSVAR VED STULBERGS KLASSIFIKASJON FOR LANGTIDSPROGNOSE VED CALVÉ-LEGG-PERTHES SYKDOM Ola Wiig, Terje Terjesen 1 , Svein Svenningsen 2 Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetsykehus, Oslo, 1 Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Oslo, 2 Ortopedisk Avdeling, Sørlandet Sykehus, Arendal Behandling og prognose ved Calvé-Legg-Perthes sykdom baserer seg i stor grad på vurdering av røntgenbilder. Pålitelige og nøyaktige klassifikasjoner er derfor avgjørende. Hensikten med denne studien var å vurdere inter-observer samsvaret ved bruk av Stulbergs klassifikasjon for langtidsprognosen. Pasienter og metoder Vi vurderte et tilfeldig utvalg av røntgenbilder (5-årskontrollene) av 101 hofter hos 92 pasienter i CLP landsstudiens med diagnoseår 1996-1998. Det var 69 gutter og 23 jenter. Gjennomsnittlig alder ved diagnose var 5.4 år. Bildene ble klassifisert etter Stulbergs 5 grupper i to omganger, avbrutt av et konsensusmøte der kriteriene for klassifikasjonen ble klargjort og diskutert. Stulbergs klassifikasjon baserer seg på formen av caput og acetabulum og om leddet er kongruent. Dataene ble analysert med vektet kappa statistikk og vi regnet også ut prosent enighet. Hofter der 2 eller 3 undersøkere var enig i klassifiseringen, ble ansett som ”sann” Stulberg gruppe. For å se om enigheten ble bedre ved en enklere klassifikasjon, slo vi Stulberg gruppe 1 sammen med gruppe 2, og gruppe 4 sammen med gruppe 5, til en ny klassifisering i 3 grupper. Resultater 23% av røntgenbildene ble klassifisert som ”sann” Stulberg gruppe 1, 29% som gruppe 2, 41% som gruppe 3, 8% som gruppe 4, og ingen i gruppe 5. Vi oppnådde god enighet (vektet kappa= 0.64, 71% enighet) mellom de mest erfarne undersøkerne (TT og SS), og moderat enighet mellom OW og SS (vektet kappa =0.58, 66% enighet). Det var 80% enighet mellom de erfarne undersøkerne om sfærisk/ikke sfærisk caput, tilsvarende 61% mellom OW og SS. Vi oppnådde bedre enighet ved den reviderte, enklere 3-gruppe klassifikasjonen, da vektet kappa var 0.70 og enigheten var 81% mellom TT og SS. Det var ikke større enighet mellom undersøkerne etter konsensusmøtet. Diskusjon Vi oppnådde godt inter-observer samsvar mellom erfarne undersøkere ved bruk av Stulbergs klassifikasjon. Det var størst uenighet mellom Stulberg gruppe 2 og 3. Vi brukte Moses konsentriske ringer og definisjonen av sentrum av caput var den største årsaken til uenighet. Vi anbefaler den reviderte 3-gruppe klassifikasjonen, der skillet mellom gruppene avgjøres av om caputoverflaten er rund, oval eller flat.
Page 1 and 2:
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
Page 63: 23-27 oktober 2006 Vitenskapelige f
show all

Ortopedi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?