Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 272
SENETRANSPOSISJONER FOR DROPPFOT HOS PASIENTER MED
NEVROMUSKULÆR SKADE
Hegna S, Hvaal K, Midjord J
Fot/ankelseksjonen, Ortopedisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, 0407 oslo
Bakgrunn: Senetransposisjoner er et behandlingsalternativ for pasienter med droppfot som
ikke kan eller ikke ønsker å bruke droppfotskinne, og som har egnet donor muskelseneapparat.
Vi ønsket å evaluere våre resultater med senetransposisjoner hos denne
pasientgruppen.
Pasienter og metoder: Tretten pasienter (15 ben) i alderen 15-67 (snitt 32) år ble i
tidsrommet jan. 2000–juni 2006 operert med ulike senetransposisjoner for droppfot.
Pasientene er retrospektivt vurdert ved gjennomgang av pasientjournal, røntgenbilder og
laboratoriedata. Registrerte data var alder, kjønn, skadetype/årsak til droppfot, tilleggslidelser
i aktuelle fot samt tidspunkt for skade/varighet av tilstanden, operasjonsmetode og
tilleggsprosedyrer for aktuelle fot/ankel. Videre ble dorsalfleksjonsevnen og
oppfølgingsperiode registrert. Flere hadde tilleggsplager som deformiteter, feilstillinger og
artrose som ble kirurgisk adressert samtidig med ulike prosedyrer. I aug.-2006 ble alle
kontaktet pr. telefon for å besvare et spørreskjema om nivå av funksjon og plager. Åtte svarte.
Oppfølgingstiden var 3-20 (snitt 7,5) mnd. Kontrollene avsluttet ved tilfredsstillende resultat.
Resultater: Fire pasienter hadde arvelig sensorisk-motor nevropati (tidl. Charcot-Marie-
Tooth) hvorav 2 ble operert bilateralt. Disse ble operert med posticus til cuneiforme
senetransposisjon og tilleggsprosedyrene: akillesseneforlengelse og kileosteotomi 1.metatars.
To pasienter (3 ben) fikk utført lateral forskyvningsosteotomi på calcaneus, en pasient (2 ben)
fikk utført trippelartrodese og en subtalar artrodese.
To pasienter hadde droppfot etter tidligere prolapskirurgi. Av disse fikk en posticus til
cuneiforme senetransposisjon og den andre fikk flyttet anticussenen til laterale cuneiforme da
posticus viste seg uegnet. Begge pasientene fikk utført subtalar artrodese.
To pasienter hadde peroneusparese etter traumatisk kneluksasjon, og ble operert med posticus
til cuneiforme transposisjon, en med akillesseneforlengelse og en med subtalar artrodese.
Tre pasienter hadde sequele med droppfot etter crusfraktur og losjesyndrom, alle tre ble
operert med posticus til cuneiforme senetransposisjon, to fikk i tillegg akillesseneforlengelse
og en av disse også calcaneus forskyvningsosteotomi og calcaneo-cuboid artrodese.
En pasient hadde droppfot etter et kraftig plantarfleksjonstraume med totalruptur av anticus
og ble operert med EHL til cuneiforme senetransposisjon.
En pasient hadde droppfot etter gjennomgått polio 2 år gammel og fikk utført EHL til
cuneiforme samt akillesseneforlengelse og MTP 1. artrodese.
Alle pasientene oppnådde i løpet av oppfølgingstiden dorsalfleksjon til nøytral stilling i
ankelleddet, tre til –5 grader, en til –10 grader og en til –15 grader. Gjennomsnittlig ROM var
35 grader. Kun en pasient har fortsatt behov for skinne/ankelortose og er søkt inn til
ankelartrodese grunnet artrose. 3 pasienter bruker fotseng. Alle pasientene er fornøyde med
droppfotoperasjonen og ville tatt operasjonen på ny gitt samme problem. Ingen rapporterer
form/fasongendring på foten som uttrykk for posticussvikt eller liknende feilstilling i bakfot.
Det er ingen rapporterte sårinfeksjoner eller nerveskader. To har senere fått fjernet skruer.
Diskusjon: Senetransposisjoner er et aktuelt alternativ til skinne/ortose for pasienter med
droppfot etter nevromuskulær skade og har gode resultater og lav komplikasjonsfrekvens.