Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 253
PROKSIMAL FEMUR RESEKSJONSPLASTIKK HOS PASIENTER MED
CEREBRAL PARESE OG LUKSERTE HOFTER
Andreas Knaus og Terje Terjesen,
Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo
Kronisk hofteluksasjon hos pasienter med cerebral parese (CP) kan gi så betydelige
plager, spesielt smerter, at kirurgisk behandling er nødvendig. I slike tilfeller har vi de
siste årene gjort reseksjon av proksimale femur. Hensikten med denne studien var å
vurdere resultatene etter denne radikale prosedyre.
Pasienter og metoder
Siden 1998 har vi operert 22 pasienter med kronisk lukserte hofter, 20 pasienter med
CP, 1 pasient med Down syndrom og 1 pasient med Artrogrypose (13 hadde unilateral
luksasjon og 9 bilateral). Det var 12 gutter og 10 jenter med alvorlig grad av CP og
ingen gangfunksjon. Operasjonsalder 15,6 (3-27) år. Operasjonsindikasjon var
luksasjon av varighet mer enn 2 år, samt betydelige kliniske problemer som smerter (20
pasienter) og problemer med stell (18 pasienter) og sittestillingen (9 pasienter).
Operasjonen er en reseksjon av hele proksimale femur ned til 2-3 cm distalt for
trochanter minor og bløtdelene sutureres over acetabulum og femurskaftet. 16
operasjoner ble gjort bilateralt (hos de 9 pasienter med bilateral luksasjon og 7 med
unilateral) og 6 operasjoner ble gjort unilateralt. 15 pasienter ble postoperativt behandlet
med plasterstrekk i 2-5 uker og 1 med tibiastrekk (4 uker), 4 pasienter fikk hoftegips, 1
strekk og hoftegips og 1 pasient hverken strekk eller gips.
Etter en observasjonstid på 35 (3-72) måneder ringte vi til pasienter og pårørende og
spurte om smerter, bevegelighet, funksjon, komplikasjoner og om de var fornøyd med
operasjonen. Røntgenbilder ble vurdert med tanke på proksimal migrasjon av femur og
forkalkninger etter operasjon.
Resultater
15 pasienter (68%) var fornøyd (9 svært fornøyd) med inngrepet, 4 var ikke fornøyd
og 2 var usikre. 5 pasienter var døde. 2 av dem døde i det postoperative forløpet, den
ene 2 uker postop. av ulcus ventriculi og den andre 11 dager postop. av
respirasjonssvikt.
Av postoperative komplikasjoner hadde 5 pasienter langvarige smerter opp til 6
måneder, 1 fikk venetrombose i leggen, og 1 fikk ødem i leggen, mistet matlysten og
måtte få gastrostomi. 1 pasient er reoperert pga smerter med reseksjon av heterotop
ossifikasjon.
Smertene (VAS-skala fra 1 til 10) var 7 (1-10) før operasjonen og var redusert til 2
(1-7) nå. Alle hadde fått bedre bevegelighet i de opererte hoftene. Enkelte mente
hoftene var blitt for løse, slik at sittestabiliteten var blitt dårligere. Alle 10 pasienter
som ikke kunne sitte før operasjonen kunne sitte nå.
Konklusjon
Hos pasienter med alvorlig grad av CP og betydelige smerter eller andre store plager
på grunn av kronisk hofteluksasjon har proksimal femurreseksjon en gunstig effekt, i
det smerteplagene reduseres og bevegeligheten bedres. De fleste er godt fornøyd med
inngrepet.