Ortopedi

23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 195
EFFEKTEN AV HETEROTOP OSSIFIKASJON OG RESIDUAL DISLOKASJON PÅ
KLINISKE RESULTATER 2 ÅR ETTER ACETABULARBRUDD
Øvre S, Madsen JE, Røise O, Ortopedisk Senter, Ullevål universitetsykehus
Bakgrunn: Heterotop ossifikasjon 3 og restdislokasjon etter kirurgisk behandling av
acetabularbrudd er kjent for å gi et dårligere klinisk 1,2 . Murphy og medarbeidere påviste en
Odds Ratio på 1,41 for suboptimalt resultat ved heterotop ossifikasjon 4 . Hensikten med
denne studien var å evaluere om det forelå kvantitativ endring i klinisk outcome ved
restdislokasjon og heterotop ossifikasjon etter kirurgisk behandling av acetabularbrudd.
Pasienter og metode: I en 10-årig prospektiv kohort fra 1993 ble 450 pasienter behandlet. 41
døde initialt eller i løpet av de første 2 år. 201 pas. hadde 2 års follow-up. 13 ble eksludert
pga. THR, 9 eksludert fordi outcome ble påvirket av andre skader enn acetabularbruddet og
72 pasienter ble konservativt behandlet. Dette gav 107 pasienter til studien. Harris hip score
(HHS) ble brukt som instrument for klinisk outcome. Etter Brooker 3 var det 11 grad
1ektopisk beindannelse, 18 grad 2, 4 grad 3 og 1 grad 4. For 89 pasienter var det ingen
residual dislokasjon i noen av de 3 røntgenprojeksjoner (ap, obturator og iliaca), mens 18 pas.
hadde i gjennomsnitt et samlet step i de 3 på 3,9mm.
Resultater:
HHS
Median Sd Min Max Opr.tid
Snitt
Alle (n=107) 88,2 93,0 14,3 36 100 218 min
1. Uten step, uten oss. (n=63) 90,6 96,0 13,5 36 100 201 min
2. Uten step, med oss. (n=26) 86,7 91,5 11,9 68 100 231 min
3. Med step, uten oss. (n=10) 90,1 96,0 12,8 66 100 248 min
4. Med step, med oss. (n=8) 71,8 79,5 20,2 37 90 276 min
I gruppe 2 var Brooker grad 1,7 i snitt og 2,4 for gruppe 4. I gruppe 3 var det 4 enkle og 6
komplekse brudd og 1 enkel og 7 komplekse i gruppe 4. Operasjonstilgangene i gruppe 3 var
2 bakre, 6 fremre og 2 kombinerte. I gruppe 4 var det 2 bakre, 1 fremre, 1 kombinert og 4
med triradiær/annen tilgang.
Konklusjoner: Heterotop ossifikasjon gir nedsatt outcome undersøkt etter 2 år. Kombinert
med gjenværende step i acetabulum er reduksjonen betydelig. Step i seg selv kan ikke
forklare reduksjonen, men oppfattes å være indikasjon på vanskelige håndterbare brudd med
lang operasjonstid. Bruk av triradiær/annen operasjonstilgang ser ut til å være en selvstendig
negativ faktor.
1. Matta JM. Fractures of the acetabulum: accuracy of reduction and clinical results in
patients managed operatively within three weeks after the injury. J Bone Joint Surg Am
1996;78-11:1632-45.
2. Mears DC, Velyvis JH, Chang CP. Displaced acetabular fractures managed operatively:
indicators of outcome. Clin Orthop 2003-407:173-86.
3. Brooker AF, Bowerman JW, Robinson RA, Riley LH, Jr. Ectopic ossification following
total hip replacement. Incidence and a method of classification. J Bone Joint Surg Am
1973;55-8:1629-32.
4. Murphy D, Kaliszer M, Rice J, McElwain JP. Outcome after acetabular fracture.
Prognostic factors and their inter-relationships. Injury 2003;34-7:512-7.