Ortopedi
Ortopedi
Ortopedi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
23-27 oktober 2006 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 215<br />
POSTOPERATIV BEHANDLING AV PASIENTER OPERERT MED KNE- OG<br />
HOFTEPROTESER I NORGE I 2004<br />
Haug, K.J.<br />
<strong>Ortopedi</strong>sk avdeling, Sykehuset Telemark, Ulefossveien 55, 3710 Skien<br />
Innledning:<br />
Artroplastikker med innsetting av kunstige ledd i knær og hofter har vært praktisert i hvert fall<br />
i 40 år. Utviklingen av nye proteser og teknikker har medført at flere opereres nå i forhold til<br />
tidligere. I forbindelse med dette har det blitt opprettet mange institusjonsplasser for<br />
etterbehandling. Bare i Helse Sør har vi 434 ”godkjente senger” som staten til sammen<br />
overførte 138 millioner kroner til i 2003. Tidvis er nok flertallet av pasientene på mange av<br />
disse institusjonene nyopererte kne- og hoftepasienter. Kunnskapen omkring effekten av<br />
denne etterbehandling har vært dårlig. En studie på 200 pasienter ved Brigham/Harvard (1)<br />
viste ingen forskjell ved reduksjon av fysioterapi postoperativt i forhold til lengde på opphold,<br />
funksjon ved utskrivelse eller komplikasjoner etter total leddplastikk.<br />
Materiale og metode:<br />
For å kartlegge praksis ved andre sykehus i landet ble det utarbeidet et spørreskjema som ble<br />
sendt ut til 56 avdelinger som vi fant ut driver slik kirurgi. 8 sykehus svarte ikke på<br />
henvendelsen, et sykehus svarte at de ikke opererte proteser lenger. Det ble altså 47 svar som<br />
viste at det er ulik praksis i forhold til grad av tillatt postoperativ vektbelastning og bruk av<br />
opptreningsinstitusjoner her til lands.<br />
Resultater:<br />
Postoperativ vektbelastning: Når det gjaldt nivå av tillat aksial vektbelastning varierte dette<br />
fra sykehus til sykehus. Noen belaster alle fullt, noen delbelaster alle og noen gjør litt av<br />
hvert. Ingen oppga referanser til studier som underbygget deres tilnærming.<br />
Bruk av opptreningsinstitusjon: Avdelinger innen Helse Sør benyttet opptreningsopphold<br />
hyppigere enn resten av landet, mens Helse Midtnorge benyttet kun kurbad og ikke<br />
rehabiliteringssykehus. Helse Nord og Helse Vest benyttet i noen grad hjemmebasert<br />
fysioterapeutisk etterbehandling. Etter revisjonskirurgi så man tilsvarende situasjon. De fleste<br />
sendte pasientene til rehabilitering, men igjen sendte Helse Nord og Helse Vest noen pasienter<br />
hjem med fysioterapioppfølging lokalt. Helse Midtnorge sendte alle pasientene til kurbad,<br />
mens Helse Sør lot ganske mange komme til rehabiliteringssykehus. Helse Nord var<br />
vanskelig å tolke bl.a. fordi det utføres revisjonskirurgi på få sykehus. Heller ikke her hadde<br />
noen oppgitt referanser til grunnlaget for deres terapivalg.<br />
Varigheten av opptrening: Besvarelsene viste at det ikke var noe mening i å skille mellom<br />
ulike variabler. De fleste skrev at varigheten stort sett var mellom 2-4 uker, men at det så ut<br />
som revisjonsprotesene hadde noe lenger varighet enn primærprotesene.<br />
Konklusjon/diskusjon:<br />
Det er sprik mellom de ulike etterbehandlingsformene etter protesekirurgi her i landet.<br />
Man har ingen god forskning som sier noe om dette er nyttig eller ikke. Om det er viktig<br />
å evidensbasere dette kan man spørre seg, men pasientene tar det i hvert fall alvorlig og<br />
er avhengige av den informasjon vi gir dem. Dessuten koster behandlingen. For å kunne<br />
hevde noe med sikkerhet må det gjennomføres prospektive studier.<br />
Referanser:<br />
1. Effects of reducing physical therapy services on outcomes in arthroplasty. Liang et al. Med<br />
Care 1987; 25(4): 276-85
Change language