Skipper Worse Teksten i bokselskap.no følger 2. opplag, 1882 ...
Skipper Worse Teksten i bokselskap.no følger 2. opplag, 1882 ...
Skipper Worse Teksten i bokselskap.no følger 2. opplag, 1882 ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tænkte paa andet end Riddere og Borgfrøkener og Væbnere og Maaneskin og<br />
Falddøre og lange Lokker og Vindeltrapper.<br />
Hun havde i sin Tid bedaaret Styrmand <strong>Worse</strong> paa en Rotur i Maaneskin. Et<br />
saa fint Fruentimmer, med saa store, vaade Øine og saa langt gult Haar havde<br />
han aldrig seet før – hverken i Østersøen eller i Middelhavet.<br />
Og hun var bleven hans i Liv og Død paa den selvsamme Rotur, da <strong>Worse</strong>,<br />
efterat Selskabet havde drukket Kaffe paa en liden Ø, tog hende paa sine Arme og<br />
vassede med hende ud til Baaden, istedetfor at vente, til den blev lagt ordentlig til<br />
Land.<br />
Det mindede hende lidt om Romari<strong>no</strong>, der omslyngede Mirandas smekre<br />
Midie med sin senestærke Arm, svang sig let i Sadlen med sin skjønne Byrde og<br />
jog ud af Borgporten paa sin fnysende Ganger.<br />
Men det blev en høist ulykkelig Ridetur for dem begge.<br />
Han var ligesaa umulig til Ridder som hun til <strong>Skipper</strong>madam. Da Byens<br />
Leiebibliothek ikke havde mere at byde, henfaldt hun i sygelige Drømme, af<br />
hvilke hun vaagnede, forat klynke og beklage sig; og da fik Jacob <strong>Worse</strong> Smag<br />
paa de lange Farvande.<br />
Engang han var ventendes hjem fra Lissabon, fødte hans Kone en Søn, som<br />
hun skyndte sig at døbe: Romari<strong>no</strong>.<br />
Dette gik <strong>Worse</strong> nær tilhjerte. Han kunde næsten ikke glæde sig fuldtud over<br />
den lille blege Tingest i Vuggen for dette Navns Skyld, der ligesom fjernede<br />
Gutten saa meget som muligt fra ham og trak ham ind i Moderens Verden.<br />
I Virkeligheden var det ogsaa <strong>no</strong>get af det mest bagvendte, man kunde tænke<br />
sig – at høre <strong>Skipper</strong> <strong>Worse</strong> sige Romari<strong>no</strong>.<br />
Da den svagelige, klynkende Dame døde, var Romari<strong>no</strong> 15 Aar; og han blev<br />
da sendt til en Familie i Kjøbenhavn, som paa Konsul Garmans Anbefaling tog<br />
sig af ham; hjemme i det store tomme Hus kunde han jo ikke være, og Faderen<br />
var bestandigt paa Reise.<br />
Nu var han henad 20 Aar, og før Jacob <strong>Worse</strong> gik paa den lange Tur til Rio,<br />
havde Sønnen været paa Besøg hjemme.<br />
Han var fremdeles en bleg Tingest med blondt Haar, olivengrøn Kjole, gul<br />
Vest, trange lysegraa Benklæder, der med stor Kraft holdtes stramt nede ved<br />
hvide Alunskinds Stropper under Støvlerne. Den urimeligt høie Flossehat sad paa<br />
converted by Web2PDFConvert.com