hefte07

10 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen
kunnskaper og ferdigheter i sentrum. De mest kjente definisjonene av denne typen
finner vi i rammeverk som Information Literacy Competency Standards for
Higher Education (ACRL, 2000). Informasjonskompetanse defineres her som en
forståelse og et sett ferdigheter som gjør det mulig for et individ å erkjenne når
informasjon er nødvendig, og å ha kapasitet til å finne, evaluere og å bruke informasjonen
effektivt. I denne definisjonen ses informasjonskompetanse som bestående
av et sett generiske og kontekstuavhengige ferdigheter. Slike ferdigheter
er viktige også når det settes mål for forskerutdanningene. League of European
Research Universities (LERU, 2007) beskriver ph.d.-kandidaters utvikling av generiske
ferdigheter innen forskningsmetoder, akademisk skriving, vitenskapelig
kommunikasjon, søknadsskriving og undervisning og veiledning av studenter som
kvalitetsmarkører for forskerutdanningene. I Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
for høyere utdanning i Norge (Kunnskapsdepartementet, 2009) spesifiseres kompetanse
i publisering og synliggjøring av egen forskning som et sentralt læringsutbytte
i ph.d-utdanningene. Det formidles blant annet at en ph.d.-kandidat (se
“tredje syklus”) med fullført kvalifikasjon
• er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori
og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser
i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekt
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og
dokumentasjonsformer innenfor fagområdet
• kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og
internasjonale kanaler (Kunnskapsdepartementet, 2009, s. 1)
En forståelse som tar høyde for at informasjonskompetanse farges eller formes
ulikt i ulike kontekster, som for eksempel ulike forskningsdisipliner ved universitet
og høyskoler, finner vi innenfor den såkalte relasjonelle modellen. I denne
modellen er perspektivet videre enn vektleggingen av enkeltindividers bevisste
erkjennelser, kunnskaper og ferdigheter. Man går også bort fra premisset om at
ferdigheter uten videre kan være gyldige på tvers av kontekster. I en drøfting av
teorier om informasjonskompetanse hevder Whitworth (2009) at informasjonskompetanse
ikke bør ses bare som et sett med ferdigheter, kompetanser og egenskaper,
men snarere som et kompleks av måter å interagere med informasjon på.
Dette komplekset kan ifølge Whitworth forstås i lys av Bruces rammeverk: 1)
Informasjonskompetanse er kunnskap om informasjon, 2) det er et sett med ferdigheter,
3) det er en læringsform, 4) det er kontekstbestemt sosial praksis, og 5)