hefte07

3. Fokusgruppestudien
Mia Beck, Eystein Gullbekk, Hege Ringnes, Tove Rullestad, Maria
Carme Torras i Calvo
3.1 Materiale og metode
Ved å bruke kvalitative metoder kan vi svare på spørsmål vi stiller i dette prosjektet.
Eksempler på spørsmål er hvordan ph.d.-kandidater finner litteratur, og
hvordan de erfarer overgangen fra å være student til å bli ph.d.-kandidat. Formålet
med et kvalitativt forskningsintervju er å få tak i individets opplevelse av og perspektiv
på et tema, og samtalen er et godt verktøy i den forbindelse (Fog, 1994).
Fokusgruppeintervju er valgt som metode fordi dette er en forskningsmetode som
egner seg godt for å gi informasjon om kontekster som informantenes holdninger,
kunnskaper og praksiser dannes innenfor. Det er en metode der dataene samles inn
gjennom en gruppesamtale om tema som introduseres av forskeren (Kitzinger &
Barbour, 1999). Kjernen i fokusgruppeintervjuet som forskningsmetode er at det
er interaksjonen mellom gruppemedlemmene som er kilden til data.
Den kvalitative undersøkelsen i dette prosjektet består av tre fokusgruppeintervju
av ph.d.-kandidater og to fokusgruppeintervju av veiledere til ph.d.-kandidater
i ulike fag ved Universitetene i Bergen, Oslo og Aalborg. Fokusgruppeintervjuet
er mer rettet mot å gi kunnskap om prosesser, forståelser og mekanismer i folks
hverdagsliv innenfor gitte settinger, enn det er rettet mot å gi generaliserbare data
på aggregert nivå. I prosjektet Information Management for Knowledge Creation
skal det utvikles moduler som skal gi ph.d.-kandidater støtte til sin læring og sin
forskning innenfor ulike fag. Modulene skal med andre ord fungere praktisk og
didaktisk lokalt i ulike kontekster. Fokusgruppeintervjuet gir grunnlagsdata som
er egnet for dette.
Intervjuguidene (vedlegg 7.1) ble utarbeidet av prosjektdeltakerne på grunnlag
av første fase i litteraturstudien og kommentert av forskere innen pedagogikk i
prosjektets referansegruppe. Det ble utarbeidet semistrukturerte intervjuguider for
ph.d.-kandidater og for veiledere.
49