hefte07

Recommendations

Info

50 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen 3.2 Planlegging og utvalg Prosjektdeltakerne ved Universitetet i Bergen, Oslo og Aalborg kontaktet sine fagmiljønettverk for å rekruttere deltakere. Rekruttering av deltakere til fokusgruppeintervjuene skjedde med et e-brev, som inneholdt et informasjonsskriv om prosjektet og en samtykkeerklæring. En enkel lunsj og et bokgavekort ble tilbudt som et insentiv. Viktige faktorer for sammensetning av fokusgrupper var: representasjon av ulike fag, deltakelse av internasjonale ph.d.-kandidater, og deltakelse av kandidater i ulike faser av ph.d.-arbeidet. Denne utvalgsstrategien omtales i metodelitteraturen som purposive sampling (Polit & Beck, 2004). I kvalitativ forskning er det viktigere å skaffe et passende utvalg enn å bestemme antall informanter (Malterud, 2003). Det ble rekruttert åtte deltakere til fokusgruppeintervjuet av ph.d.-kandidater ved Universitetet i Bergen, og alle deltok. Samme antall ble rekruttert og deltok ved Universitetsbiblioteket i Aalborg. Ved Universitetet i Oslo ble det rekruttert fem ph.d.-kandidater, og fire deltok. Når det gjelder fokusgruppeintervjuene av veiledere, ble det rekruttert seks veiledere ved Universitetet i Oslo, og ti ved Universitetet i Aalborg. Alle deltok. Totalt ble 21 ph.d.-kandidater og 15 veiledere intervjuet. 3.3 Intervju Fokusgruppeintervjuene ble fortatt på møterom ved universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og i Aalborg. Intervjuene hadde en varighet på to timer, og de ble ledet av to prosjektdeltakere. Ulike prosjektdeltakere var moderator og co-moderator i de ulike intervjuene. Intervjuet begynte med lunsj, en presentasjonsrunde, generell informasjon om prosjektet og intervjuet, og underskriving av samtykkeerkæringen, samt utfylling av et skjema med informasjon om bakgrunn (navn, kjønn, alder, nasjonalitet, institusjonstilhørighet, fagområde). En intervjuguide (vedlegg 7.1) ble brukt for å sikre at temaene som vi ønsket å belyse, ble berørt. For guiden ble det utviklet følgende overordnede tema: • Forventninger og utfordringer i overgangen fra å være student, eller i arbeid, til å bli ph.d.-kandidat. • Informasjonsbehov og praksis knyttet til informasjonssøking. Temaet rommer blant annet spørsmål om kriterier for utvelgelse av litteratur, foretrukne kilder og strategier for å strukturere arbeidet.
3. Fokusgruppestudien 51 • Etikk og bruk av kilder. Temaet rommer spørsmål knyttet til forståelse av begreper som akademisk redelighet i forbindelse med egen undervisning og publisering. • Opplevd støtte i forskningsprosessen. • Bruk av sosiale medier innenfor forskningshverdagen. • Erfaringer med, og forventninger til, bibliotekets støtte. 3.4 Transkribering Intervjuene ble transkribert like etter at de var gjennomført. Ett av intervjuene ble transkribert av en prosjektdeltaker som var til stede på det aktuelle intervjuet. Andre intervju ble transkribert av eksterne konsulenter. 3.5 Analyse Analysen av datamaterialet startet allerede i intervjusituasjonen ved at moderator underveis i intervjuene oppsummerte noe om hva informantene hadde sagt. Dette ble gjort for å sikre at moderator hadde forstått hva de mente, og for å stimulere til at informantene gjorde seg flere assosiasjoner om temaet. Like etter at intervjuene var gjennomført, noterte moderator, co-moderator og de andre prosjektdeltakerne ned sine umiddelbare inntrykk fra intervjuene, mens de hørte på opptaket av intervjuet. Analysen kan deles inn i fire faser (Kvale, 1997): 1) I den første fasen dannet prosjektdeltakerne seg et helhetsinntrykk av datamaterialet og identifiserte aktuelle tema. 2) I neste fase ble det undersøkt hvilke enheter i teksten som gav mening innenfor temaene. 3) I tredje fase ble disse enhetene brukt som grunnlag for en kategorisering. 4) I fjerde fase ble de brukt for å tydeliggjøre og for å sammenfatte materialets meningsinnhold. Analysen kan beskrives som en induktiv tilnærming ved at dataene ble brukt for å finne svar på problemstillingene (Malterud, 2003). 3.6 Verifisering Verifisering handler om å vurdere studiens reliabilitet, validitet og overførbarhet (Kvale, 1997). Verifiseringsarbeidet bør være en integrert del av forskningsprosessen, og de viktigste sidene ved dette arbeidet for fokusgruppeintervjuene vil bli gjort rede for her. Reliabilitet handler om hvor pålitelig og sannferdig studien er. Opptak av intervjuet styrker påliteligheten ved å forhindre at data misforstås eller endres fordi tiden går, eller fordi man glemmer. Påliteligheten styrkes også fordi moderator
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102: 6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?