hefte07

2. Litteraturstudien 43
sine brukergrupper. I biblioteklitteraturen finner vi uttrykket “information literacy
skills” (Rempel & Davidson, 2008), og denne operasjonaliseringen av begrepet er
med på å gjøre informasjonskompetanse til et undervisningsemne.
Undersøkelser av ph.d.-kandidater viser at de føler seg trygge og kompetente
innen framskaffelse og bruk av informasjon i eget arbeid. Undersøkelsene viser
likevel at de hovedsakelig bruker enklere søkemetoder. Mer avanserte søketeknikker
er lite brukt, og de forbigår gjerne litteratur som viser seg vanskelig tilgjengelig
(Fleming-May & Yuro, 2009; Kohl-Frey, 2007; P. Macauley, 2001; Sentio
Research, 2010).
I motsetning til ph.d.-kandidatene selv mener biblioteklitteraturen at kandidatene
er lite informasjonskyndige, eller at de har et behov for mer trening i informasjonssøking.
Både Macauley og Green viser til slike holdninger fra bibliotekarer
(Green, 2010; P. Macauley, 2001). Deres forskning på bibliotekarers holdninger til
ph.d.-kandidaters informasjonskompetanse er med på å videreutvikle forståelsen
av informasjonskompetanse som undervisningsemne. I sin studie kommenterer
Macauley at det er stor forståelse i doktorgradsutdanningene for viktigheten av
informasjonskompetanse. Han påpeker likevel at bibliotekarene i sin undervisning
har som utgangspunkt å rette mangler hos sine studenter. Green (2010) har
funnet ut at bibliotekarene er overbevist om at man har behov for bibliotekarers
undervisning for å beherske nødvendige informasjonssystem, og at man ikke kan
gjennomføre et doktorgradsstudium uten slik undervisning. Green (2010) diskuterer
begrepet “information illiteracy”, dvs. å karakterisere noen som enten informasjonskompetent
eller ikke-informasjonskompetent. Hennes forståelse er at
dette begrepet er dekkende for bibliotekarers beskrivelse av ph.d.-kandidatenes
informasjonskompetanse. Om ‛information illiteracy’ skriver Green følgende:
“The assumption of information illiteracy implies that some people (learners) require
information mediation while others (librarians) best understand resources,
mechanisms, and access to information” (2010, s. 315). For Green betyr dette at
bibliotekarer ser på sine ph.d.-kandidater som mangelfulle lærende, og et slikt
negativt utgangspunkt har innvirkning på undervisningen.
Som vi har sett i flere studier, opplever ikke ph.d.-kandidater seg som mangelfulle
brukere av litteratur. Denne mangelen er definert av bibliotekarene som
underviser. De forstår litteratursøk som en mer kompleks aktivitet, og de antar at
de bruker mer avanserte søketeknikker enn det ph.d.-kandidater og forskere gjør.
Når bibliotekarene skal undervise, tar de med seg sin egen forståelse av litteratursøk
(Macauley, 2001).
Da Green (2010) intervjuet ph.d.-kandidatene, fikk hun et annet bilde. Det
er tydelig at kandidatene har et godt tilfang av teknikker og måter å håndtere