hefte07

4 Anbefalinger til utvikling av
bibliotekets kurs og veiledning
Litteraturstudien og fokusgruppestudien gir et kunnskapsgrunnlag som universitets-
og høyskolebibliotek kan bruke for å videreutvikle og forbedre sine tjenester
til ph.d.-kandidater. Hver oppsummering nedenfor avsluttes med anbefalinger
basert på målgruppens atferd og behov slik det er kommet fram gjennom de to
studiene. Vi håper disse anbefalingene kan være et utgangspunkt når de ulike bibliotekene
skal konkretisere sine lokale kurs og veiledningstilbud til målgruppen.
4.2 Særtrekk ved utdanningssystemene
Innenfor norsk og dansk utdanningssystem, der fokusgruppeintervjuene er gjennomført,
forteller kandidatene oss at det stilles høye formelle og uformelle krav
til ph.d.-kandidatenes selvstendige og originale forskningsbidrag. I litteraturen
beskrives et skifte fra “divestiture” til “investiture”. Det vil si at ph.d.-kandidaten
tar steget fra kunnskapskonsument til selvstendig kunnskapsprodusent (Fleming-
May & Yuro, 2009). Dette skillet er sterkere innenfor noen utdanningssystem (for
eksempel Norge, Danmark eller Australia) enn i andre, for eksempel ph.d.-utdanninger
i USA (Green & Macauley, 2007).
• Bibliotekets veilednings- og kurstilbud bør utformes med tanke på krav som
ph.d.-utdanningene stiller til kandidatenes selvstendige ansvar for produksjon
av originale forskningsbidrag.
4.3 Litteratursøk som komplekse prosesser
Forskning og læring innenfor ph.d.-løpet kan sies å være en langvarig og kompleks
prosess. Vi har i intervjustudien sett at kandidatene bruker ulike metoder for
både å skaffe tilgang til litteratur de har identifisert som relevant, og for å skaffe
seg oversikt over relevant litteratur. Særlig i arbeidet med å skaffe seg oversikt
opplever de mye usikkerhet. De normaliserer imidlertid denne usikkerheten ved
å vise til at forskningen er en prosess der oversikt og forståelse sakte vokser fram
over tid.
81