hefte07

Recommendations

Info

46 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen Mills, 2005) beskriver generelle kurs for ph.d.-kandidater og forskere (post doc). Det ene kurset er åpent tilgjengelig på nettet, og det andre blir levert gjennom et læringsstøttesystem. Begge kursene ble utviklet som et resultat av at vektleggingen av tjenester til ph.d.-kandidater er økende, og som en erkjennelse av at denne brukergruppen ikke bruker det fysiske biblioteket. Kursene fungerer dermed som en kommunikasjonskanal mellom deltakerne og bibliotekene. Hos Mills (2005) har utgangspunktet vært at ph.d.-kandidatene ikke trenger forkunnskaper for å benytte kurset. Evaluering og tilbakemeldinger har vist at nivået blir sett på som passende. Post doc-kurset er utviklet for å gi forskere en helhetlig oversikt over informasjonsressurser. Kurset har moduler om litteratursøk og bruk av databaser, referansehåndtering og publiseringsprosessen. Det er lagt stor vekt på å gjøre kurset morsomt, og det er i tillegg er lagt opp til at den enkelte selv bestemmer sitt læringsbehov og utviklingsplan. Rapporter om andre kurs i vårt materiale dreier seg om enkelttiltak (Chu & Law, 2007a, 2007b), eller mer generelt om bibliotekenes kurstilbud. Mange bibliotek tilbyr ulike typer undervisning og veiledning for ph.d.-kandidater, men mange bibliotek har ikke egne tilbud til denne gruppen (Fleming-May & Yuro, 2009). Ph.d.-kandidatene i denne undersøkelsen er kritiske til hva de bruker tiden sin til, og hvis et bibliotektilbud skal bli brukt, må det være relevant. Uviljen mot å kaste bort tid fører til at de ikke nødvendigvis vil delta på kurs eller bestille tid med bibliotekar. De vil heller stikke innom i skranken eller bruke nettilbud. Det er verd å merke seg at mange ph.d.-kandidater har negative erfaringer med bibliotek fra tidligere studier. For at bibliotekenes undervisnings- og veiledningstilbud skal bli brukt, må bibliotekene aktivt bygge opp et nærvær i fagmiljøene og et direkte forhold til ph.d.kandidatene (Fleming-May & Yuro, 2009; Harrington, 2009; Kohl-Frey, 2007). Nærværet kan gjerne være på nett, fordi det vil gjøre tilbudet tilgjengelig når kandidatene har tid til å benytte seg av det. Direkte kontakt via e-post og nyhetsbrev er aktuelle kanaler av samme grunn. Vårt datamateriale inneholder ingen studier som omhandler bibliotekenes rolle i plagieringsproblematikk hos ph.d.-kandidater. En av årsakene er vår avgrensing til ph.d.-kandidater, for det finnes mye litteratur om plagiatforebyggende tiltak i bibliotekregi som omhandler andre bibliotekbrukere. En amerikansk studie (Anderson et al., 2007) undersøker rollen undervisning og veiledning spiller i forskeres etiske holdning. Det viser seg at korrelasjonen mellom veiledning og etisk holdning er sterkere enn korrelasjonen mellom undervisning og etisk holdning. Veiledning i etiske problemstillinger kan både minske og øke faren for uetisk oppførsel. Studien viste at nær en fjerdedel av informantene ikke følte seg skikket til
2. Litteraturstudien 47 å håndtere etiske problemstillinger. Ph.d.-kandidater gir inntrykk av å respektere etisk bruk av informasjon. Vezzosi (2009) ser det i sammenheng med et ønske om å bli tatt opp i et faglig fellesskap. Et viktig moment ved ph.d.-kandidaters arbeidssituasjon er deres ansvar for undervisning og veiledning av studenter på lavere nivå. Hos Boden (2008) er bevissthet om plagiering knyttet til ph.d.-kandidaters opplevelse av ansvar for egne studenter. 2.5.6 Konklusjon – bibliotekets tjenester, undervisning og veiledning Våre litteratursøk har favnet vidt, og vi har funnet mye relevant litteratur. Vi har ikke funnet all relevant litteratur, men likevel gir denne sammenstillingen av litteratur oss muligheten til å utvide vårt kunnskapsgrunnlag for utvikling av undervisnings- og veiledningstjenester til ph.d.-kandidater. Ph.d.-kandidater foretrekker elektroniske tjenester fra biblioteket, særlig elektroniske artikkelkopier. (Dumont, et al., 2005; Fleming-May & Yuro, 2009; Green, 2010; Green & Macauley, 2007; Kohl-Frey, 2007; Peter Macauley & Cavanagh, 2001; Rempel & Davidson, 2008; Sentio Research, 2010). Dette gjelder hovedsakelig fagfelt der artikler er den viktigste litteraturen. Ph.d.-kandidater må opparbeide seg en oversikt over forskningen innen sitt fagfelt og foretrekker å bruke referanser som utgangspunkt og følge disse bakover og framover i tid (Fleming- May & Yuro, 2009; Green, 2006). Ifølge Ackerson betyr dette at biblioteket bør ta med denne teknikken i sin undervisning (1996). Ph.d.-kandidater er kompetente informasjonsbrukere i egne øyne, men kan ha lite effektive søkestrategier med tanke på de mulighetene som finnes innebygd i referansedatabaser. Undersøkelser om ph.d.-kandidaters informasjonsbruk viser at de foretrekker enklere søk (Harrington, 2009; Kohl-Frey, 2007; Sentio Research, 2010). Ph.d.-kandidater ber sjelden om hjelp fra bibliotekarer. Det skyldes både deres selvstendighet og manglende informasjon om hva bibliotek og bibliotekarer kan bistå med. De bruker det fysiske biblioteket lite. Hjelpetjenester må være tilpasset deres behov og helst kunne benyttes uavhengig av tid og sted. Ph.d.-kandidater som har deltatt på kurs hos biblioteket, er mer bevisst bibliotekets rolle og kan lettere be om hjelp (Fleming-May & Yuro, 2009; P. Macauley, 2001; Rempel & Davidson, 2008; Sentio Research, 2010). Gjennomgang av litteratur er sentralt i de fleste doktorgradsarbeider. Bibliotekets undervisnings- og veiledningstjenester er konsentrert om søk etter litteratur, evaluering av kilder, framskaffing av litteratur og referansehåndtering. Disse elementene inngår i ph.d.-kandidatenes arbeid med litteraturgjennomgang, og dette kan være et arbeid der det er naturlig å etablere kontakt mellom biblioteket og
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100:
6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102:
6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?