hefte07
hefte07
hefte07
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2. Litteraturstudien 25<br />
og foretrekker hypotesetesting i tilnærmelsen til et problem. Fagfeltavhengige personer<br />
foretrekker at sammenhenger på forhånd er strukturert og analysert, og foretrekker<br />
i stor grad læring som foregår i en sosial sammenheng.<br />
En rekke spesifikke metoder brukes for informasjonsinnhenting. Ph.d.kandidater<br />
legger vekt på personlig kontakt og tips fra andre i fagmiljøet (veiledere,<br />
medstudenter, konferansedeltakere, Barry (1997), Vezzosi( 2009)). Enkelte<br />
kan motta en “startpakke” med referanser fra veileder. Når aktuelle artikler er<br />
lest, brukes referansesporing, der referanser spores bakover via referanselister, og<br />
framover til forskningsfronten via siteringstjenester, eksempelvis fra ISI Web of<br />
Science, Scopus eller Google Scholar (Earp, 2008; Fleming-May & Yuro, 2009).<br />
Referansesporing er fremdeles en viktig metode senere i karrieren, men i hvor stor<br />
grad metoden brukes, kan variere (Jamali & Nicholas, 2008).<br />
Kandidatene er generelt åpne for tilfeldige funn (Green & Macauley, 2007;<br />
Penner, 2009; Steinerova, 2008), det vil si å bruke referanser man tilfeldig finner<br />
på leting etter noe annet (Barry, 1997). Om man ser dette i sammenheng med<br />
kognitiv stil, så ser man at særlig holister verdsetter tilfeldige funn høyt (Ford, et<br />
al., 2002).<br />
Når det gjelder tradisjonell databasesøking, peker Barry (1997) på utilstrekkelige<br />
informasjonssøkeferdigheter og utilstrekkelig IT-kompetanse blant ph.d.-kandidater<br />
og veiledere. I ettertid har bruken av datamaskiner og tilgangen til elektroniske<br />
tidsskrift og databaser økt. Manglende IT-kompetanse kan fortsatt for noen<br />
hemme muligheten for optimal informasjonsinnhenting. En nyere undersøkelse av<br />
Kleinert og Stewart (2007) viser at forskere framhever bruk av elektroniske databaser<br />
som den viktigste ferdigheten innen høyere utdanning, etterfulgt av tekstbehandling<br />
og elektronisk kommunikasjon, samt teknologi til bruk i undervisning.<br />
Ph.d.-kandidater, som fremtidige undervisere på universitetet, har liten formening<br />
om hvilke IT-ferdigheter som bør kunne forventes av deres kommende studenter,<br />
og hvordan man bør gå fram for å planlegge og organisere dette sammen med ansatte<br />
og fagmiljø på utdanningsinstitusjonen (Dixon & Newlon, 2010).<br />
Også Chu og Law (2007a) understreker behovet for IT-kompetanse, men rapporterer<br />
samtidig at høy IT-kompetanse ikke automatisk kan omsettes i gode søkeferdigheter.<br />
De har studert hvordan søkeferdigheter utvikles hos stipendiater innen<br />
ingeniør- og pedagogikkfaget. Ved å følge studentene over ett år, hvor studentene<br />
mottok individuell veiledning i informasjonssøk, så de at behovet for kilder endret<br />
seg underveis i prosessen, fra kilder til bruk for en generell orientering innen<br />
emnet til fagspesifikke kilder (Chu & Law, 2007b), som krever høye ferdigheter i<br />
effektiv søking (Chu & Law, 2007a, 2008).