hefte07

Recommendations

Info

92 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen Kompleksiteten i arbeidet med å søke etter litteratur framheves også som et særskilt trekk på ph.d.-nivå. Eksempler på kompleksitet er den kompleksiteten som skyldes behovet for å identifisere relasjoner mellom bidragsytere i faglige debatter, og den kompleksiteten som skyldes at et søk i databaser oftest ikke er en lineær prosess. Mange koblingspunkter mellom litteratur og faglig informasjon leder en inn og ut av ulike kilder. Hvordan kan en oppnå en strukturert og metodisk arbeidsprosess i et slikt terreng? Kompleksiteten ønskes synliggjort gjennom kurs og veiledning, og vi har anbefalt bibliotekene å gjøre dette i større grad. Kandidatene ønsker også muligheter for å samhandle med andre kandidater og andre ressurspersoner i nettbaserte kurs og veiledningsmoduler, samtidig som de ønsker nettveiledninger som kan konsulteres individuelt, og tradisjonelle kurs og veiledningssituasjoner der de får hjelp av bibliotekansatte. For å imøtekomme disse forskjellene i måter å lære på, har vår anbefaling vært at bibliotekene bør legge til rette for dette mangfoldet av arenaer for læring, undervisning og veiledning. Det femte spørsmålet var: Hvordan henger kandidatenes informasjonsatferd sammen med etablert forskningspraksis innenfor gitte fagmiljøer? Prinsipper som er etablert i de ulike fagene, danner ofte et grunnlag for hvordan kandidatene nærmer seg både litteratursøk, redelighet i referansehåndtering og spørsmål om hvorvidt, eller hvor man skal publisere. Det å forfølge referanser er igjen ett eksempel på at etablert praksis i faglig arbeid danner grunnlag for strategier de velger for å finne fram til informasjon og litteratur. Vi har også sett at kandidatene forstår spørsmålet om akademisk redelighet ved bruk av kilder ulikt. Akademisk redelig kildebruk kan sees som et skriveteknisk spørsmål, men også som et spørsmål om forskningsetisk omgang med forskningsobjektet. Skillet mellom de to forståelsene går ofte mellom fag. Vår anbefaling gikk blant annet ut på at bibliotekene i sin veiledning og undervisning må ha et bevisst forhold til denne grensen mellom metodologiske spørsmål og tekniske ferdigheter. Når det gjelder publisering, har kandidatene ulike motiver for publisering. Enkelte publiserer fordi det er et formelt krav til en artikkelbasert avhandling i deres fag, andre publiserer fordi det representerer en viktig læringsprosess, eller fordi de ser det som strategisk viktig for å merittere seg for videre karriere innen forskning. Det å publisere hurtig er viktig for ph.d.-kandidatene, og dette senker deres krav til nivå på publiseringskanalene. Kandidatene publiserer gjerne når de får invitasjon til å bidra med bokkapitler, når de kan få paper publisert i konferanseproceedings,
5. Avslutning 93 eller når de blir inviterert til å publisere om sitt emne i et tidsskrift. Open accesspublisering er en hurtig publiseringskanal og virker attraktiv for noen, men kunnskapen om open access er lite utbredt blant ph.d.-kandidatene Vi anbefalte blant annet at bibliotekene i sin undervisning bør bidra til å gi kandidatene en styrket oversikt over egne valgmuligheter ved publisering av sin forskning. Det siste spørsmålet var: Hvordan kan vi beskrive variasjoner i kandidatenes informasjonsatferd ved å se spørsmålene i sammenheng? Dette handler i stor grad om å se informasjonsatferd og utvikling av informasjonskompetanse som knyttet til kontekstene kandidatene jobber innenfor. Det er på mange måter en begrenset kontekst vi har satt under lupen i denne rapporten. Det går imidlertid fram både i kapittel 2 og kapittel 3 at informasjonsatferd utvikler seg i sammenhenger mellom eksempelvis søkeferdigheter, etablert praksis innenfor fagtradisjonene og opplevde forventninger til egen læring. Dette er viktig kunnskap for det videre arbeidet med å skreddersy den veiledningen og undervisningen bibliotekene kan bidra med for målgruppen. Rapporten har på ingen måte gitt uttømmende svar på spørsmålene. Vår siste anbefaling bør derfor være å forfølge spørsmålet om variasjoner i informasjonsatferd og den betydningen slike variasjoner har for bibliotekenes tjenester, gjennom videre undersøkelser.
Page 1:
Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5:
© Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8:
Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9:
5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13:
10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45: 42 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102: 6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104: 7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106: 7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108: 7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110: 7. Tillegg 107
Page 111 and 112: 7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114: 7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116: 7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118: 7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120: Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?