hefte07

Recommendations

Info

66 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen som man ikke har konsultert eller referert. Andre har et mer pragmatisk forhold til problemstillingen: at some point you just have to say okay, too bad I can’t have everything in my bibliography. Just have to accept that it is not 100% complete. But you do still want to, at least have all the major references. (Oslo P0) Kandidatene opplever en motsetning mellom at det på den ene side er god tilgang på litteratur, og at de på den annen side støter på praktiske problemer med å finne fram til, eller å skaffe seg litteraturen. De fleste mestrer imidlertid denne motsetningen ved å se på forskning som en prosess som strekker seg over tid. Følelsen av å ikke ha oversikt, frustrasjonen over ikke å finne, eller å ikke klare å velge ut blant alt man har funnet, normaliseres til dels gjennom denne bevisstheten. Følelsen av usikkerhet kan være et ledd i modningen og den gradvise skjerpingen av fokus i et forskningsprosjekt: I don’t feel afraid that I’m going to miss anything. I did so in the beginning; I tried to search so I got everything new, and then I acknowledged that I couldn’t have everything. And I couldn’t read everything in any case. So by depending more on the snowball method I think I get what is relevant and I definitely will get the big ones. Because they’ll be cited a lot, right? So, I will definitely meet them some time in the process, and I have three years so hopefully I will get round and know what is relevant for me. (Aalborg P1) 3.8.3.3 Oppsummering kapittel 3.8.3 – arbeid med å finne forskningslitteraturen • Kandidatene opplever store forskjeller i tilgjengelighet etter hvilken type litteratur de er ute etter. Engelskspråklig sekundærlitteratur av nyere dato er det som oppleves som minst problematisk. • Litteraturens alder, pris og opprinnelsessted, opphavsrett og infrastruktur i litteraturbaser og ved bibliotek er faktorer som vanskeliggjør tilgangen til litteratur. • Kandidatene har, uavhengig av hvor vanskelig det er å få tak i litteratur, mange ulike strategier parat for å skaffe seg det de trenger. Ofte henvender de seg andre steder enn ved bibliotekene. • Kandidatene ser det å ha kontroll over relevante litteraturfelt som en viktig del av forskningsoppgaven.
3. Fokusgruppestudien 67 • Kandidatene er langt mer usikre på hvordan de skaffer seg oversikt over et litteraturfelt, enn på hvordan de skaffer seg tilgang til identifisert litteratur. • Forståelsen av at forskning er en prosess der oversikt og forståelse gradvis vokser fram, letter følelsen av frustrasjon og usikkerhet i arbeidet med å søke etter relevant litteratur. 3.8.4 Utfordringer ved kildebruk I fokusgruppeintervjuene introduserte vi “akademisk redelighet” som tema. Det som vi la i begrepet, var det å oppfylle krav om åpenhet og etterprøvbarhet i akademiske tekster, ikke minst gjennom kildehenvisninger. I intervjuene kom det imidlertid fram ulike presiseringer av begrepet “akademisk redelighet”. For noen kandidater kan spørsmål om kildehenvisning og siteringer berøre det forskningsmetodiske: Akademisk redelighet identifiseres med det å ta fullt ansvar for egen fortolkning av de kildene man bygger egen forskning på. En kandidat som arbeider innenfor et humanistisk fag, forklarer at redelighet innebærer at “jeg sjekker kildene og ikke bare siterer sekundærkildene” (Bergen P1). For denne kandidaten er det også viktig å være tro mot det opprinnelige meningsinnholdet i tekstene han arbeider med, for som han selv utdyper er det viktig “å forsøke å ikke fremstille ting skeivt, at man ikke påtrenger sin tolkning på materialet”. Et brudd på akademisk redelighet ifølge denne kandidaten er når “folk vrir kildene slik at de sier det som de vil si, så dette er noe man må være obs på hele tiden, så det må jeg tenke på”. (Bergen P1) Redelighet innebærer i forlengelsen av å ta dette ansvaret også å gi andre full mulighet til å etterprøve dine fortolkninger. Hvis du har en oversettelse i teksten, så må du ha originalteksten i fotnoten. Det er en type redelighet der folk kan sjekke om din oversettelse er riktig, eller om din tolkning er riktig [...] Dette med etikk blir mer som P8 og P2 sa, om måten å behandle kilder på. Mine kilder er bare tekster, så det blir å ikke trekke de feil, ut av kontekst og så videre. (Bergen P6) Begge kandidatene som kommer til orde ovenfor, arbeider innenfor humanistiske fag der tekster står sentralt som forskningsobjekter. Vi ser at P6 distanserer seg fra kandidater fra realfagene. Han mener at akademisk redelighet må forstås “mer som” hans fagfeller innenfor humaniora også beskriver det i intervjuene. I disipliner der forskningsobjektene ikke først og fremst er tekster, men der litteratur i all hovedsak er perspektiverende, peker kandidatene nemlig helst på formelle sider
Page 1:
Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5:
© Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8:
Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9:
5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13:
10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19: 16 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102: 6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104: 7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106: 7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108: 7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110: 7. Tillegg 107
Page 111 and 112: 7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114: 7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116: 7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118: 7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?