hefte07

30 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen
selvstendig forskningsaktivitet. Det fører til et høyt informasjonsbehov og flere
informasjonssøk.
2.3.8 Ph.d.-kandidaten og biblioteket
En av årsakene til at det har vært lite forskning på ph.d.-kandidatene i biblioteklitteraturen,
kan være at et fåtall av de bibliotekansatte selv har gjennomgått et doktorgradsløp,
og at de dermed ikke vet hvor skoen trykker (Fleming-May & Yuro,
2009). Noen av undersøkelsene i litteraturstudien undersøker hva som er den beste
møteplassen mellom biblioteket og brukerne. Er det det fysiske biblioteket eller er
det den virtuelle arenaen som er den foretrukne kontaktflaten? En studie av ph.d.kandidater
fra Italia viste at studentene er avhengige av de digitale tjenestene,
og at de i liten grad bruker det fysiske biblioteket. Enkel bruk, tilgang og riktig
tidspunkt er viktig når man skal tilby verktøy og tjenester til kandidatene (Vezzosi,
2009). Dette samsvarer med funn gjort av Chaparro-Martinez og Marzal (2008)
og Steinerova (2008). En annen studie ser på bruk av det fysiske biblioteket ved
University of Oklahoma (Antell & Engel, 2006). Studien undersøker bruk av biblioteket
blant yngre forskere og blant mer etablerte forskere. De konkluderer med
at ulik bruk av biblioteket har sammenheng med fysisk og akademisk alder. “Alle”
bruker biblioteket, men i forskjellige situasjoner og til forskjellige formål. Yngre
forskere bruker biblioteket mer som arbeidsplass. De liker bedre elektroniske ressurser,
bruker i mindre grad bibliotektjenester som fjernlån og er større tilhengere
av biblioteket som ideal for kunnskapsbygging enn de eldre brukerne. Ifølge
Harrington (2009) foretrekker brukerne elektronisk tilgang til informasjonen, og
de ønsker store elektroniske samlinger. De fleste finner ressursene via bibliotekets
nettsider og søker informasjon via bibliotekets katalog og elektroniske databaser.
Det er bare 25 % av ph.d.-kandidatene som besøker biblioteket regelmessig.
Elektronisk tilgang er likevel ikke en garanti for at de finner materialet på en effektiv
måte. I Hong Kong fant Chu & Law (2007b) at kandidater i ingeniørfag og
pedagogikk verdsatte tjenester som fjernlån og referansehjelp langt høyere etter å
ha hatt flere instruksjonsmøter med forfatterne av den aktuelle studien.
I en norsk sammenheng har Universitetsbiblioteket i Trondheim undersøkt studenters
og forskeres bruk av informasjon på nett og hvordan de ser på det fysiske
og digitale biblioteket. Undersøkelsen er basert på dybdeintervju av bachelor- og
masterstudenter, ph.d.-kandidater og forskere. Resultatene viser at ph.d.-kandidatene
først og fremst leter etter nyere forskning, at de bruker Google mye, og at de
gjerne vil ha informasjonen elektronisk. Forskerne leter etter informasjon enten til
forskning eller undervisning. De vil helst at den skal være elektronisk, men de bruker
også trykt materiale. De som er mest bevisste på biblioteket, er de som bruker