hefte07

32 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen
motivere kandidaten til å ta arbeidet med litteratursøking alvorlig. Det er viktig
at biblioteket synliggjør sitt tilbud til ph.d.-kandidater selv om det kan være naturlig
å legge deler av instruksjonen og undervisningen til fagmiljøene (Barry,
1997) eller å integrere undervisningen i fagmiljøenes egne tilbud. Dette gjøres
blant annet ved å opparbeide seg tillit i fagmiljøene (eksempelvis synliggjøre sin
bibliotekfaglige og faglige kompetanse), og gjennom å bli kjent med kandidatene
(Fleming-May & Yuro, 2009; Penner, 2009). De fleste studiene framhever behovet
for kontakt med kandidatene over tid, blant annet fordi kandidaten utvikler mer
og mer avanserte søkeferdigheter etter hvert som prosjektet hans/hennes skrider
fram (f.eks. Barry 1997). Det må generelt være et mål å etablere et godt samarbeid
med fagmiljøene.
Penner (2009) framhever viktigheten av fysisk tilstedeværelse på brukernes arenaer
istedenfor at brukerne skal komme til biblioteket, og han foreslår at bibliotekaren
kan inngå som en del av brukerens uformelle nettverk. Dersom kandidatene
nøler med å oppsøke biblioteket for hjelp (jf. Harrington, 2009), kan det være et
alternativ å gjøre bibliotekets tjenester lett tilgjengelig fra kandidatens arbeidssted
gjennom eksempelvis chat-tjenester, elektroniske veiledninger og online-workshops
tilpasset deres behov. Fleming-May og Yuro (2009) har i fokusgruppeintervjuene
trukket fram at kandidatene er positive til slik kommunikasjon. Tilgang til bibliotekets
kontaktperson utenfor vanlig kontortid nevnes også som ønskelig.
Harrington (2009) mener, basert på sin undersøkelse av psykologikandidater i
Ontario, at det er behov for å endre hvordan biblioteket tilbyr tjenester til ph.d.kandidater.
Undervisningsformen kan være individuell veiledning, klasseundervisning
og/eller selvstudier, selv om Libutti og Kopala (1995) ikke peker på noen
av undervisningsalternativene som bedre enn andre. Kurs og undervisning bør ta
hensyn til de individuelle brukernes kognitive stil og læringsstiler samt behovet
for selvstendig læring (Barry, 1997). Andre studier framhever også mulighetene
for selvregulert læring gjennom nettbaserte arbeidsgrupper eller veiledninger
(Fleming-May & Yuro, 2009).
Ifølge Barry (1997) kan undervisning med fordel handle om effektiv bruk av
teknologiske hjelpemidler innen informasjonsinnhenting og bearbeiding.
2.3.10 Oppsummering kapittel 2.3 – informasjonsatferd
• Det er viktig for biblioteket å ha en forståelse av forskningsprosessen, metodekunnskap
og avanserte elektroniske forskningsverktøy (RIN-undersøkelsen
gjengitt i Griffiths, 2009; Streatfield, 2007, 2008).
• Ph.d.-kandidaters informasjonsferdigheter og informasjonskompetanse vurderes
til å inneha svakheter (Green & Macauley, 2007), noe kandidatene ofte