30.05.2013 Views

hefte07

hefte07

hefte07

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

14 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen<br />

fant denne metoden hensiktsmessig siden den legger vekt på kartlegging av et<br />

større tematisk område. Metoden tillater samling og sammenligning av datasett<br />

fra ulike kilder og med ulikt forskningsdesign, dette til forskjell fra andre litteraturgjennomganger,<br />

som krever at de studiene som tas med, tilnærmelsesvis skal<br />

ha like populasjoner og likt forskningsdesign. Følgende framgangsmåte er vanlig<br />

ved metoden: identifisering av forskningsspørsmålene, identifisering av relevante<br />

studier gjennom søking og kontakt med sentrale personer innenfor forskningsmiljøet,<br />

utvelgelse av studier og kartlegging av data.<br />

2.1.1 Inklusjons- og eksklusjonskriterier<br />

Siden målet vårt med litteraturstudien var å fange et bredt og mangfoldig utvalg<br />

av litteratur, er inklusjonskriteriene våre relativt vide. Vi brukte i hovedsak generelle<br />

kriterier for vurdering. Alle studiene som ble tatt med, skulle i utgangspunktet<br />

handle om ph.d.-kandidater, men det kravet ble senere revidert for arbeidet<br />

med emnet publisering og bibliometri. Referansene skulle vise til litteratur på<br />

norsk, svensk, dansk eller engelsk for at alle i prosjektgruppen skulle kunne lese<br />

litteraturen. Litteraturen skulle i tillegg være fra 1990 eller senere.<br />

2.1.2 Databaseliste og gjennomføring av søk<br />

Med utgangspunkt i de fire problemstillingene ble det valgt aktuelle databaser for<br />

informasjonssøk. Søk ble gjennomført i flere databaser fra ulike fagområder. Vi<br />

ønsket å dekke mange fagområder for å se om det er avdekket forskjeller i bruken<br />

av litteratur og informasjon hos ph.d.-kandidatene.<br />

For artikkellitteratur ble det utført søk i generelle databaser som ISI Web of<br />

Science, Scopus og Google Scholar. Databasene LISA og LISTA ble undersøkt for<br />

bibliotekfag og databasen ERIC for utdanningsvitenskapelige tema. Fagspesifikke<br />

databaser for helsefag var Cinahl, PsycINFO og PubMed. Innen naturvitenskap<br />

dekket vi Biosis, Asfa og Zoological Records. Økonomifagene ble dekket ved søk<br />

i Business Source Premiere og ABI/Inform. Søk og varslingstjenester ble opprettet<br />

fra juni 2010 til og med oktober 2010. De skandinaviske biliotekkatalogene<br />

Bibsys, Libris og bibliotek.dk ble gjennomsøkt for boklitteratur.<br />

Søkestrategien ble utviklet på bakgrunn av forskningsspørsmålene og speiler<br />

ønsket om å favne bredden i feltet ph.d.-kandidater og bibliotek. Brukergruppen<br />

og de enkelte emneområdene fikk egne søkestrenger. En oversikt over de tematiske<br />

områdene for litteraturstudien er vist i tabell 1.<br />

Under søket ble det bestemt å søke bredt på de tematiske områdene og deretter<br />

koble søket til søkestrengen som er utarbeidet for ph.d.-kandidaten (phd*<br />

OR doctora* OR postdoc* OR “post doc*” OR “post-doc*”) ved hjelp av en

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!