hefte07

2. Litteraturstudien 45
som mål å gi ph.d.-kandidater et konkret arbeidsverktøy for å håndtere innsamling
av relevant litteratur til sine litteraturgjennomganger. Man er her særlig på jakt
etter oversiktsartikler for å bli kjent med fagområdet og bruker siteringssøk for
å finne både tidligere og etterfølgende litteratur. Det kan bidra til at man identifiserer
nøkkellitteraturen innen fagområdet. Det siste leddet i modellen gjelder
nyhetsoppdateringer i forbindelse med søk og aktuelle tidsskrift (SDI, alert, current
awareness).
I bibliotekenes åpne kurs kan det være deltakere fra flere fagområder og med
informasjonsferdigheter på ulike nivå. Erfaringene fra Oregon State University
(Rempel & Davidson, 2008) er at dette kan brukes til å fremme læring i gruppen.
Det er bedre for deltakerne å dele erfaringer med hverandre enn at bibliotekpersonalet
snakker gjennom / demonstrerer funksjonalitet og tekniske finesser.
Etableringen av læringsfelleskap for deltakerne i kurset er likeens et poeng for
Green (2006), selv om hennes kurs gjennomføres innenfor et læringsstøttesystem.
I hennes kurs arbeider ph.d.-kandidatene med varierte skriveaktiviteter, blant
annet en annotert bibliografi. Ph.d.-kandidater forventes å produsere omfattende
forskningsarbeid innen sine fagområder i doktorgradsarbeidet og senere. Da må
de få utvikle informasjonsferdighetene sine (Rempel & Davidson, 2008).
I bibliotekfag brukes uttrykket “embedded librarian” når bibliotekaren deltar
på linje med faglærere i undervisningsaktiviteter. Det er en slik modell som ligger
til grunn for Garson og McGowans (2010) redegjørelse for et kurs om litteraturstudier
de har gjennomført. Kurset ble utviklet på bakgrunn av ph.d.-kandidaters
uformelle tilbakemeldinger om vansker med å integrere effektive søkestrategier
og egne forskningsspørsmål.
Kontaktbibliotekarer kan ha mange funksjoner i samarbeidet mellom fagmiljø
og bibliotek. Macauley og Cavanagh (2001) beskriver et tiltak som skal bedre
gjennomstrømmingen av ph.d.-kandidater ved et australsk universitet, der det
blir foreslått å ha en bibliotekar som bi-veileder i arbeidet med ph.d.-kandidatens
litteraturgjennomgang. Samarbeid mellom kandidat, veileder og biblioteket blir
sett på som sentralt for å sikre effektiv bruk av informasjon. I en annen studie av
Macauley (2001) har veiledere og ph.d.-kandidater blitt spurt om hvordan de stiller
seg til å ha en kontaktperson for sine informasjonsbehov. Det er særlig i arbeidet
med litteraturgjennomganger at bibliotekarens assistanse med ph.d.-kandidatenes
litteratursøk og bruk av litteratur ses som verdifull. I tillegg kan det å ha veiledning
med kontaktbibliotekar være viktig når det gjelder å øke kandidatenes oppfatning
av bibliotekarers ekspertise og relevans.
I materialet vårt har vi særlig hatt interesse for studier eller artikler som diskuterer
bibliotekets nettbaserte tilbud til ph.d.-kandidater. To artikler (Boden, 2008;