hefte07

2. Litteraturstudien 35
2.4.3 Hovedfunn – bibliometriske evalueringsmetoder
2.4.3.1 Siteringspraksis
I enkelte av studiene analyseres referansene med hensyn til elektroniske og trykte
dokumenter (Beile, Boote, & Killingsworth, 2004; Evans, 2008). Dessuten undersøkes
det i hvilken grad den litteraturen som blir brukt i doktoravhandlingene, er
representativ på fagfeltet, ved å granske referansene i forskjellige deler av avhandlingen,
for eksempel introduksjonskapittelet (Beile, et al., 2004). Det man finner,
er at ph.d.-kandidater, uavhengig av fagfelt, i stor grad holder seg til e-ressurser
som er lett tilgjengelige. Originalkilder eller autoritative kilder innen et fag blir
ikke alltid nok sitert (Holbrook, 2007; Holbrook, Bourke, Fairbairn, & Lovat,
2007; Rienecker & Jørgensen, 2010). Clements og Wang (2003), som undersøker
australske avhandlinger innen økonomi, viser at man fortrinnsvis siterer fra egen
institusjon, og i særdeleshet fra egen veileder. Det siteres lite fra søsterinstitusjonene
i eget land, og den eksterne nasjonale kommunikasjonen ser ut til å være lav.
Det forekommer også en del slurv ved at siteringene, henvisningene og referansene
ikke er presise nok (Holbrook, 2007).
Bibliometriske data, i særlig grad siteringer, brukes ofte i evalueringsøyemed.
En slik statistisk framgangsmåte betraktes som mer objektiv enn en fagfellevurdering.
Å basere en forskers prestasjon på siteringer blir likevel gjentatte ganger
kritisert. Siteringer brukes ikke bare for å gi intellektuell anerkjennelse og utgjør
derfor ikke et objektiv mål. I en oversiktsartikkel undersøker Bornmann og Daniel
(2008) hvilke motiver som ligger bak forfatternes valg av referanser. De finner en
rekke arbeider som støtter tesen om at forskere siterer av andre grunner enn at de
vil gi intellektuell anerkjennelse. Siteringer fungerer ofte som et hjelpemiddel til
overtalelse og er motivert av personlige interesser. Forfatterne hevder at studiene
på denne siteringsatferden har en del metodiske svakheter og et spredt forskningsdesign,
og at de derfor framstår med mindre tyngde. Derimot finnes det mange
studier som bekrefter at forskerne krediterer kollegenes arbeid som de bruker, ved
å referere til det. Siteringene representerer i så måte en intellektuell eller kognitiv
innvirkning på et vitenskapelig arbeid. Det konkluderes med at man kan bruke
siteringer som et vurderingsgrunnlag.
Basert på data fra Thomson Reuters Web of Science viser Evans (2008) at
siteringsalder, antall år mellom publiseringstidspunkt og tidspunkt for når publikasjonen
blir sitert, går ned med antall år tidsskriftet har vært elektronisk tilgjengelig.
Han er bekymret for at forskningen blir for sneversynt, og at forskerne
mister en bred oversikt. Resultatet til Lariviere m.fl. (2008) viser en motsatt
trend, nemlig at alderen på siteringene går opp. Man snakker om en foreldelse