hefte07

Recommendations

Info

74 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen om en tekst som havner i det tidsskrift er bedre enn et annet. I alle fall innen for mitt fag [fag innenfor humaniora]. (Bergen P6) IF er altså en parameter som for en gruppe kandidater ikke er særlig kjent, og som ikke vurderes som relevansindikator. Andre ser på IF når de skal vurdere kvalitet på et tidsskrift. Jeg tenker at det er et kvalitetsstempel at artikkelen kommer inn i et slikt tidsskrift. Selv om mye går på hvordan man skriver. Dersom du har et valg mellom et som har høy Impact Factor og et som har lav, så vil jeg ta det som har høy. (Bergen P2) Denne kandidaten vurderer her IF som relevant kriterium når hun skal velge hvor hun skal publisere, og ikke når hun selv velger å lese. Dette er en holdning som deles i fokusgruppene, og som uttrykkes eksplisitt når kandidatene samtaler: “For min del så tenker jeg mest på det når jeg tenker på hvor jeg skal publisere. Men akkurat hva jeg leser, så tenker jeg ikke på det.” (Bergen P4) 3.8.6.1 Oppsummering – vurdering ved hjelp av Impact factor • For mange er impact factor ikke noe de anvender som et redskap til hverken valg av publiseringskanal eller til utvelgelse av lesning for eget arbeid. • For noen er impact factor et viktig kvalitetsstempel, men da først og fremst ved valg av publiseringssted og ikke ved utvelgelse av litteratur til egen lesning. • Det går et skille mellom naturvitere og medisinere på den ene side, og samfunnsvitere og humanister på den andre siden. 3.8.7 Bibliotekets forskerstøtte Alle fokusgruppeintervjuene ble avsluttet med en samtale om informantenes erfaringer med, og ønsker til, bibliotekenes forskningsstøtte. Kandidatene gir i samtalene innspill om hva de ser som relevant forskerstøtte fra biblioteket, både på grunnlag av tjenester de allerede bruker, og tilbud de kunne tenke seg å ta i bruk, både fysiske og nettbaserte. 3.8.7.1 Opplæringsbehov Basert på erfaringer de har med biblioteket gir kandidatene flere forslag til opplæring og veiledning. Aktuelle områder for videre læring ligger både innenfor hvordan man søker etter faglig informasjon og hvordan man håndterer den.
3. Fokusgruppestudien 75 Jeg tror at jeg ville ha anbefalt et kurs i EndNote. Og i søkemotorer, gjerne mer spesifikk på hver enkelt fagretning, fordi det er ganske bredt med HF og SV. Egentlig kunne det vært mer instituttrettet. Jeg tror det kunne spart mange stipendiater for mye tid. (Bergen P2). Det er heller ikke uvanlig, slik denne kandidaten gjør, å sette ønsker om opplæring og veiledning i sammenheng med behovet for å mestre tidspresset. I tillegg etterlyser enkelte kandidater også kurs i opphavsrett og opplæring i forskningsregistrering (for eksempel CRISTIN). Nye ph.d.-kandidater etterlyser mer generelle introduksjonskurs i bibliotekets tjenester, gjerne i form av en orientering som kan integreres i det øvrige introduksjonstilbudet ved universitetet: “say a few introduction days with all sort of introductions including library introduction.[…]” (Oslo P0). De internasjonale kandidatene uttrykker særlige behov for generell informasjon: “It might be useful to have some kind of other service for international students”. (Oslo P3) For øvrig uttrykker kandidatene et ønske om å få bibliotekenes kurs i begynnelsen av ph.d.-utdanningen (“på startseminaret”, Bergen P3). En grunn til det er at man da har færre forpliktelser og dermed mer tid til disposisjon: “Det kunne vært lurt, og gjerne til å begynne med, for etter hvert blir man flinkere til å si nei til ting” (Bergen P8). Veilederne har imidlertid noen betenkeligheter med å gå inn i verktøyene for tidlig. Der er noget med timingen i forhold til hvor når kan man reelt begynde at bruge de her værktøjer til noget og det der med at have en forståelse af hvad er det, altså hva er det for et felt jeg arbejder indenfor. Det er der en del af vores ph. d. -studerende der ikke har. De har en ide om et projekt, men de har ikke nødvendigvis en særlig udviklet ide om hvad er forskningsfeltet og det har man faktisk brug for synes jeg for at kunne søge meningsfuldt. Der er en balance der, som vi jo bøvler lidt med må vi nok sige. (Aalborg V7) Denne veilederen mener det er viktig at forståelsen av eget prosjekt er på plass før man gjør bredere litteratursøk. 3.8.7.2 Vurdering av eksisterende fysiske tilbud Kandidatene gir uttrykk for at de får et bredt utbytte av bibliotekkursene. De sier blant annet at de får innsikt i
Page 1:
Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5:
© Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8:
Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9:
5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13:
10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27: 24 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102: 6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104: 7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106: 7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108: 7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110: 7. Tillegg 107
Page 111 and 112: 7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114: 7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116: 7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118: 7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120: Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?