hefte07

2. Litteraturstudien 21
2.3 Ph.d.-kandidaters informasjonsatferd og
litteraturpreferanser
I det følgende vil vi diskutere ph.d.-kandidatenes informasjonsatferd og preferanser
for valg av litteratur og kilder gjennom en tematisk presentasjon av funn fra artiklene.
Merk at noen artikler omhandler både informasjonsatferd og kurs/undervisning
(tabell 2, merket med 1 ) eller informasjonsatferd og publisering (merket
med 2 ). De vil kun være tatt med i dette avsnittet der de presenterer nye sider ved
informasjonsatferd. I diskusjonen har vi valgt å sammenligne artiklene i vår studie
med arbeider som i utgangspunktet falt utenfor vårt fokus (for eksempel arbeider
som omhandlet andre brukergrupper).
2.3.1 Datagrunnlag
Tilgangen av artikler om ph.d.-kandidaters og postdoktorer/yngre forskeres informasjonsatferd
var relativt god (tabell 2). Artikler som ikke behandlet ph.d.kandidater
/ yngre forskere som en gjenkjennelig gruppe, ble derfor ekskludert
fra studien, ettersom slike studier ikke kunne si oss noe spesifikt om doktorkandidaters
behov. Vi fant til sammen 35 studier som tilfredsstilte våre kriterier. Av
disse framkom 31 ved at vi utførte systematiske søk. Når en relativt stor del av
publikasjonene (9) likevel oppgis å handle om forskere, skyldes det at flere studier
undersøker bredt, og at de inkluderer studier av forskeres atferd sammen med
doktorkandidaters.
Realfagene og samfunnsvitenskapene er relativt likt representert, samtidig som
det finnes dobbelt så mange referanser fra hvert av disse områdene som fra humaniora.
Dette er i noenlunde samsvar med fordelingen blant de leste referansene,
selv om relativt sett flere av de samfunnsvitenskaplige og realfaglige arbeidene ble
inkludert i vår studie.
De metodene som hyppigst har blitt brukt i dette materialet, er brukerstudier/
spørreskjema (15 stk.) og intervju (13 stk.), ofte semistrukturerte. I tillegg kommer
en del litteraturstudier, som gjerne er matematiske analyser av referanser/
siteringer. Andre metoder er i mindre grad brukt.
Innen temaet “informasjonsatferd” er informasjons- og brukeratferd (26 studier)
og informasjonssøking (16 studier) noe oftere undersøkt enn informasjonsbehov
(13 studier). Det ble i denne omgang sett bort fra studier om plagiering. Dette
skyldes at kun én av referansene nevner plagiering som et tema. Temaet kunne
derfor ikke behandles uten gjennomføring av nye og reviderte søk. Tre arbeider
viste seg å omhandle vurdering av referansers relevans. Relevansvurdering var et