hefte07

Recommendations

Info

40 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen forme deres siteringsmønster. For kandidaten er det viktig å øke egen synlighet for eksempel ved å publisere i åpent tilgjengelige tidsskrift. Det er vesentlig å utvide eget forskningsnettverk for eksempel ved samarbeid og medforfatterskap for å øke sjansen for å bli lest og sitert. Likevel kan økt grad av samarbeid øke friksjonsnivået og minske viljen til åpenhet rundt eget arbeid på grunn av redsel for misbruk (Louis, Holdsworth, Anderson, & Campbell, 2007). En bevisstgjøring rundt opphavsrettslige problemstillinger vil være nyttig her. En slik bevisstgjøring vil også kunne bedre siteringspraksisen. Kandidatene avslører manglende akademiske ferdigheter i så måte. Manglende akademiske ferdigheter blir også synlig ved å studere hvilke kilder som brukes i avhandlingen. Det viser seg at kandidatene i størst mulig grad holder seg til lett tilgjengelige ressurser og ikke siterer nok autoritative kilder. Bedre databasekunnskap er sentralt for å øke kandidatenes evne til å mestre håndtering av informasjon. Kunnskap om søking og evaluering vil lette arbeidet med å få oversikt over et emne. Databasenes funksjonalitet for eksportering av referanser i kombinasjon med et referansehåndteringsverktøy vil forbedre kvaliteten på referansene i tekstene. For å imøtekomme kandidatenes informasjonsbehov ytterligere kan databasenes analysefunksjoner benyttes. For eksempel kan det være nyttig for å vurdere en kilde på bakgrunn av antall siteringer, forfatter, institusjon, utgiver og bakenforliggende nettverk. Dessverre har fagdatabasene kun til dels tilrettelagt funksjonalitet for siteringer. Det gjelder særlig databaser innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, som ikke har gode nok funksjoner i så måte (Armbruster, 2010). 2.4.6 Oppsummering kapittel 2.4 – publisering og bibliometri • Bibliometriske evalueringsmetoder er tradisjonelt blitt anvendt i internasjonale tidsskriftpubliserende miljøer. Undersøkelsene i dette kapittelet baserer seg i hovedsak på slike miljøer. • Bibliometriske evalueringsmetoder påvirker valg av forskningstema, samarbeidspartner, publiseringskanal og siteringsmønster. • Kandidatens synlighet eller anseelse økes gjennom − deltakelse i forskningsnettverk − samarbeid og sampublisering − publisering i åpent tilgjengelige tidsskrift • En bevisstgjøring rundt opphavsrettslige problemstillinger er viktig for samarbeid og siteringspraksis. • Kandidatens evne til å mestre håndtering av informasjon kan forbedres ved en økt kunnskap om databasene og utnyttelse av deres analysefunksjoner.
2. Litteraturstudien 41 • Økt kunnskap om innhenting og vurdering av informasjon vil bidra til en kvalitetsøkning særlig av litteraturkapittelet i en avhandling. 2.5 Bibliotektjenester, undervisning og veiledning til ph.d.-kandidater 2.5.1 Formål Hovedfokus for denne delen av litteraturstudien er ph.d.-kandidaters bruk av informasjon. Formålet er å undersøke hvordan ph.d.-kandidater bruker bibliotek, og hvilke tilbud bibliotekene har til denne gruppen, med vekt på undervisnings- og veiledningstjenester. 2.5.2 Datagrunnlag Dette emnet ble tildelt 46 referanser etter første vurdering for inklusjon i studien. Det har kommet til fem referanser gjennom varslingstjeneste på søk, litteraturlister og tilfeldige funn. I arbeidet med kritisk vurdering av litteraturen er det kommet til 11 referanser fra de andre emnene som prosjektmedlemmene har vurdert til å være relevante for dette emnet. Til sammen har 58 unike referanser vært vurdert. Av disse er det 21 som har blitt vurdert som relevante og kvalitetsmessig gode nok til å bli inkludert i en nærmere analyse. De 21 inkluderte artiklene fordeler seg over flere tema, noen av artiklene diskuterer mer enn ett tema. Dette emnet har overlappende litteratur med informasjonsatferd. 11 av de 21 inkluderte referansene er felles (jfr. tabell 2). De felles referansene er diskutert i henhold til perspektivene for denne litteraturstudien. I dataekstraksjonsskjemaet (jf. vedlegg 7.2) var følgende emner med for denne undergruppen: informasjonskompetanse, brukeropplæring, nettkurs, kurs om plagiat, kurs om litteraturstudier, kurs som er integrert i øvrige doktorgradskurs, veiledning og referansetjenester og kontaktbibliotekar. Av disse underemnene er det flest artikler under informasjonskompetanse, brukeropplæring og kurs om litteraturstudier. 2.5.3 Ph.d.-kandidaters bibliotekbruk Studiene som er med i denne litteraturgjennomgangen, er konsistente når det gjelder hvordan ph.d.-kandidater bruker bibliotekene og deres samlinger. I undersøkelser fra Norge, Tyskland, Italia, Canada, USA og Australia kommer man fram til samme resultat (Dumont, Dupuis, Foucault, Hiller, & Proulx, 2005; Fleming- May & Yuro, 2009; Green, 2010; Green & Macauley, 2007; Kohl-Frey, 2007;
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 92 and 93:
90 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 94 and 95:
92 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98:
6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100:
6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102:
6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?