hefte07

5. Avslutning 91
forskningsprosesser, for å tilrettelegge sin undervisning og veiledning for kandidater
som står i forskningsprosesser.
Det fjerde spørsmålet var: Hvordan påvirker kandidatenes kunnskaper om, og
ferdigheter i informasjonssøk den læringen en forskerutdanning legger opp til? Vi
har ikke tilstrekkelig materiale til å si så mye om hvilken type læring det legges
opp til i forskerutdanningene. Vi kan likevel si noe om hvordan ulike forventninger
kandidatene opplever til sin utvikling som forskere synes å påvirke deres informasjonsatferd,
og hvordan de skaper forventninger til litteratursøking, til formidling
av forskningsresultater og til tjenester som kan hjelpe dem innenfor disse områdene.
Kandidatene erfarer et sterkere krav til selvstendighet i sin gjennomføring av
prosjektet enn det de har erfart tidligere i studie- eller karriereløpet. Tid oppleves
som en kritisk og knapp ressurs i ph.d.-løpet. Det er derfor viktig for kandidatene
å finne fram til tidseffektive metoder der de kan i prosjektene sine. Arbeidet med
å finne fram til litteratur er noe kandidatene ser som et åpenbart område for effektivisering
av arbeidet.
Behovet for effektivitet kan påvirke valg av litteratur og virke endrende på
forskningspraksis innen enkelte fagområder. Vi ser blant annet at ph.d.-kandidatene
ofte foretrekker elektronisk tilgang til litteratur. Kandidatene reagerer også tydelig
på forhold de opplever som hindringer for effektivitet. De trekker blant annet
fram at sentrale kompetanseområder, som kunnskap om fag, om bibliotektjenester
og om informasjonssystem ikke settes i sammenheng for dem i undervisning og
veiledning. De etterlyser derfor økt samhandling mellom fagmiljø og bibliotek
om kurs og veiledning. Kandidatene framhever viktigheten av markedsføring og
synliggjøring av bibliotekets forskningsstøtte, og de mener at det er spesielt viktig
med synliggjøring og formidling innenfor den obligatoriske opplæringsdelen av
ph.d.-programmet.
Når det gjelder ph.d.-kandidatenes innspill til universitesbibliotekenes kurs og
veiledning, løfter de fram et mangfold av tema de ser som relevante: litteratursøk,
opphavsrett, referansehåndteringsverktøy og generell innføring i bibliotektjenester.
De internasjonale kandidatene etterspør i tillegg hjelp til å forstå bibliotektjenestene
og -systemene ved et nytt studie- og forskningssted. Med henvisning til et
stigende tidspress gjennom ph.d.-løpet framhever enkelte det første semesteret på
ph.d.-graden som et godt tidspunkt for kurs. Det er forskjeller mellom kandidatene
med hensyn til om de ønsker organiserte kurs, eller nettbasert støtte som de kan ta
i bruk på selvstendig basis.
Anbefalingen vår har vært at bibliotekenes kurs og veiledninger bør tilbys så
tidlig som mulig i ph.d.-forløpet, og helst som et tilbud innenfor rammene av opplæringsdelen
av et ph.d.-program.