hefte07

90 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen
Det andre spørsmålet var: Hvordan skiller kandidatene mellom relevant og
irrelevant informasjon? Vurderinger av skillet mellom relevant og irrelevant informasjon
kan også ses i lys av kandidatenes forståelse av informasjon som bestanddeler
i faglig kunnskap. Det er interessant å observere at formelle kriterier for å
vurdere kvaliteten ved publikasjoner ikke synes å stå sterkt. I enkelte fagmiljøer
vurderer man på grunnlag av mål som impact factor. Men selv i fag der vurderinger
på grunnlag av impact factor er forholdsvis utbredt, bruker kandidatene dette
kriteriet først og fremst ved valg av publiseringssted, og ikke ved utvelgelse av
litteratur til egen lesning.
For de fleste kandidatene er det i overveiende grad spørsmålet om hvorvidt informasjon
inngår som en meningsfull del av gitte faglige debatter, som er viktigst,
ikke spørsmålet om hvor man fant informasjon, eller hvorvidt den er underlagt et
formelt mål på kvalitet eller relevans. Fagfellevurdering oppfattes derimot som et
relevant kvalitetssikringssystem. Fagfellevurdering fungerer for mange kandidater
som en forsikring om at informasjon er håndtert forsvarlig i lys av relevant faglig
diskusjon. Men også her er det forskjeller mellom fagene. Fagfellevurdering er
eksempelvis fortsatt viktigere for realfagene enn for humaniora.
Dersom bibliotek skal tematisere vurdering av informasjon og informasjonskilder
i sin undervisning eller veiledning, har vi anbefalt at man må unngå en
ensidig presentasjon av formelle kriterier eller kvalitetsmål.
Det tredje spørsmålet var: Hvilke søkeferdigheter har kandidatene for effektivt
å kunne orientere seg i faglitteratur? Kandidatene har, uavhengig av hvor vanskelig
det er å få tak i litteratur, mange ulike strategier parat for å skaffe seg det de
trenger når de har identifisert relevant litteratur eller informasjon. Ofte henvender
de seg andre steder enn til bibliotekene for å få tak i identifisert materiale.
Kandidatene ser det imidlertid som en viktig del av forskningsoppgaven å
skaffe seg oversikt over relevante litteraturfelt. De er mer usikre på hvordan de
skaffer seg oversikt over et litteraturfelt, enn på hvordan de skaffer seg tilgang til
identifisert litteratur. De er usikre på hvilke databaser det er viktig å konsultere.
De er også usikre på hvorvidt de søker i databasene på en måte som er så effektiv
og hensiktmessig som mulig. Kandidatene synes å ha mye å hente på å styrke sine
ferdigheter i bruk av ulike databaser til oversiktssøking.
Vi har blant annet anbefalt bibliotekene å prioritere en undervisning og veiledning
som tar opp sider ved litteratursøking som målgruppen opplever som
utfordrende, og da særlig ulike former for oversiktssøking. Vi har også anbefalt
bibliotekene å bygge egen kompetanse. Bibliotekene trenger kunnskap om
informasjonskompetanse, slik denne kompetansen kommer til uttrykk innenfor