hefte07

Recommendations

Info

12 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen Kartleggingsfasen har bestått av en litteraturgjennomgang og en kvalitativ intervjuundersøkelse. Kartleggingen i den første prosjektfasen skal danne grunnlag for utvikling av undervisningsmoduler. Innholdet i undervisningsmodulene skal handle om problemstillinger som ph.d.-kandidater er opptatt av i forskningsprosessen innen ulike disipliner. Litteraturgjennomgangen har bidratt til utformingen av den kvalitative intervjustudien. Intervjustudien har bestått av tre fokusgruppeintervju med Ph.d.kandidater fra ulike disipliner ved universitetene i Bergen, Oslo og Aalborg, samt to fokusgruppeintervju med ph.d.-veiledere ved universitetene i Oslo og Aalborg. Tema i fokusgruppeintervjuene omhandlet bl.a. ph.d.-kandidatens informasjonssøkeatferd og -behov, og forhold til publisering og formidling av forskningsresultater. 1.3 Organisering av rapporten Rapporten er organisert på følgende måte: I Kapittel 2 presenteres litteraturstudien. Kapittelet løfter fram kunnskap fra internasjonal forskningslitteratur om ulike aspekt ved kandidatenes informasjonsatferd og erfaringer med faglige informasjonstjenester. Bidragene fra forskningslitteraturen er valgt ut gjennom en såkalt scoping literature review. I kapittelet forklarer vi denne metoden før vi presenterer og diskuterer den utvalgte litteraturen. Hvert delkapittel avsluttes med en punktliste som gir en oppsummering av sentrale funn. I kapittel 3 presenterer vi funn fra fokusgruppestudien. I kapittelet redegjør vi for valget av fokusgruppeintervju som metode og presenterer sentrale funn knyttet til kandidatenes informasjonsatferd. Ved en analyse av samtaler fra fokusgrupper med ph.d.-kandidater og med veiledere identifiseres syv hovedtema. Hvert delkapittel avsluttes med en punktliste som gir en oppsummering av sentrale funn. I kapittel 4 presenterer vi anbefalinger til bibliotekenes utvikling av undervisning og veiledning for ph.d.-kandidater. Funnene fra fokusgruppeintervjuene og fra litteraturstudien bekrefter, utdyper og nyanserer hverandre, og anbefalingene er formulert på grunnlag av sammenhenger vi identifiserer mellom de to studiene. Rapporten avsluttes med kapittel 5. Kapittelet er en oppsummering av kapittel 2, 3 og 4, og er strukturert etter spørsmålene vi stilte her i innledningskapittelet. Rapporten kan leses på flere måter. Vi anbefaler at man først orienterer seg om oppsummeringene i underkapitlene i kapittel 2 og kapittel 3. Deretter kan man gå til kapittel 4 og lese våre anbefalinger til bibliotekenes videre utvikling av undervisning og veiledning, før man setter seg inn i grunnlaget for resultatene ved en grundigere lesning av rapporten i sin helhet.
2. Litteraturstudien Gisela Attinger, Gunhild Austrheim, Ingrid Cutler, Hege Folkestad, Kirsten Borse Haraldsen, Fredrik Andersen Kavli, Susanne Mikki, Therese Skagen, Hilde Westbye I arbeidet med å utvikle et tilbud for ph.d.-kandidater er det viktig å bygge på eksisterende kunnskap og erfaringer. En viktig del av første fase i prosjektet har vært å gjennomføre en litteraturstudie, for å få oversikt over eksisterende publikasjoner på området. Hensikten med litteraturstudien og fokusgruppeintervjuene er å gi innspill til hva undervisningsmodulene bør inneholde, og hvordan de kan og bør utformes. Arbeidet med litteraturstudien har vært utført av en undergruppe på ni prosjektmedlemmer. Det ble utarbeidet fire sett av problemstillinger: 1. Hvilket informasjonsbehov har ph.d.-kandidater, hvilken informasjonsatferd viser de, og hvordan varierer informasjonsbehovet og -atferden mellom kandidatene? 2. Hvordan publiserer ph.d.-kandidater og yngre forskere, og hvordan presterer de bibliometrisk? 3. Hvilke tjeneste- og opplæringstilbud har bibliotek for (vordende) forskere? 4. I hvilken grad utgjør plagiering et problem på dette nivået? Den fjerde problemstillingen kan inngå som delemne i de tre første problemstillingene. I vårt materiale var det lite litteratur om plagiering. De tre første problemstillingene danner utgangspunkt for vår rapportering. Hver problemstilling er behandlet i et eget kapittel. 2.1 Metode for litteraturstudien For prosjektet har det vært viktig å finne mest mulig av den relevante litteraturen, og å danne seg et bredt, tverrfaglig bilde av eksisterende kunnskap. Det finnes mange måter å utføre litteraturstudier på, se for eksempel en gjennomgang hos Grant og Booth (2009). Vi ønsket å gjennomføre en litteraturstudie som kunne favne vårt store litteraturtilfang og samtidig gi oss muligheten til å sammenstille studier med ulikt innhold og forskningsmessig design. En såkalt scoping literature review (Arksey & O’Malley, 2005) ble valgt som metode for litteraturstudien. Vi 13
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 64 and 65:
62 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 97 and 98:
6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100:
6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102:
6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?