hefte07

84 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen
vil få noe publisert gjennom en gitt kanal. Det er vanligst å publisere etter direkte
invitasjon i redigerte bøker, konferanseproceedings eller lignende. Det er en tendens
til at kandidatene ser seg selv som for uetablerte i forskningsfeltet til å kunne
satse på de mest sentrale tidsskriftene.
• Kurs og veiledning i publisering bør kunne gi utbytte for kandidater med ulik
motivasjon for publisering.
• Kandidatene trenger å ta stilling til tidsspørsmålet ved eventuell publisering.
En viktig målsetting for kurs og veiledning i publisering vil være å gi kandidatene
økt oversikt over publiseringsprosessen slik den arter seg i ulike
publikasjonskanaler.
4.4 Effektivisering av arbeidsprosesser – litteratursøk og
kildevurdering
Begge studiene viser tydelig at tid oppleves som en knapp ressurs for kandidatene.
Det å gjennomføre et ph.d.-prosjekt krever at man leser og setter seg inn i
forskningslitteratur. Kandidatene anerkjenner at dette er et arbeid som krever tid
for modning og refleksjon. Arbeidet med et ph.d.-prosjekt krever også at en finner
fram til relevant litteratur og relevante kilder. Dette er et arbeid de ikke i samme
grad aksepterer at skal ta mye tid. De uttrykker ofte at dette bør være en del av
arbeidet der man kan vinne tid gjennom å være effektiv. Samtidig uttrykker de at
med mer kunnskap om søkeverktøy og søkemetoder ville de blitt mer effektive.
Kandidatene opplever en rekke faktorer som hemmer den effektiviteten de forventer.
De finner fram til strategier som setter dem i stand til å unngå hindringene.
Enkelte av disse strategiene er rasjonelle og klart hensiktsmessige. Et eksempel:
En kandidat ønsker å få tak i et materiale som ikke er tilgjengelig elektronisk via
hans/hennes bibliotek, og kontakter heller forfatteren direkte og ber om å få en
elektronisk kopi tilsendt. Andre strategier ser derimot ut til å være utslag av manglende
kunnskap om eksisterende og potensielt tilgjengelige muligheter.
Gjennom strategier for valg og identifisering av litteratur styres prosjektene
av en rekke tilfeldigheter. Formelle kvalitetskriterier som siteringshyppighet har
i enkelte fag ingen betydning, og i fag der det har betydning, har det relativt liten
innflytelse på valg av lesning. Tips fra kolleger, veiledere og andre ressurspersoner
er viktigere, men ofte er kriteriet om hurtig tilgjengelighet avgjørende for om
materialet innhentes. Dersom noe viser seg ikke å være raskt tilgjengelig, er det
ikke uvanlig å la det være. Det er for eksempel mer attraktivt å forfølge et tips om
en artikkel som man forventer å finne elektronisk, enn en bok man må hente ved