hefte07
hefte07
hefte07
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
36 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen<br />
av forskningslitteraturen. De forkarer det med at også eldre materiale er lettere<br />
tilgjengelig gjennom online kataloger, og at gjennomsnittsalderen på all litteratur<br />
stiger. Også denne studien baserer seg på Thomson Reuters data, men relaterer<br />
siteringsalder ikke til hvor lenge tidsskriftet har vært online. Videre viser Evans<br />
(2008) til at det siteres et mindre spekter kilder (han omtaler det som “the narrowing<br />
of science and scholarship”), mens Lariviere et al. (2009) finner akkurat<br />
det motsatte, nemlig en større spredning av refererte kilder. Det er vinklingen mot<br />
kun online-materialet som gjør studien til Evans spesiell. Likevel må man være<br />
forsiktig med å trekke generelle slutninger dit hen at vitenskapen blir mer snevert<br />
orientert etter hvert som litteratur blir gjort tilgjengelig online.<br />
2.4.3.2 Evaluering av ph.d.-kandidater<br />
Innflytelse eller prestasjon måles gjerne ved hjelp av antall akkumulerte siteringer<br />
per publikasjon. Et mål for å beregne gjennomsnittlig siteringshyppighet er<br />
“h-indeksen”, som de senere år har fått gjennomslag. Artikler skrevet av ph.d.kandidater<br />
analyseres etter hvor mange siteringer de har oppnådd. Her finner man<br />
en klar sammenheng som viser at jo flere artikler forfatteren har produsert, dess<br />
høyere er oppnådde siteringstall (Bornmann & Daniel, 2007; Haslam & Laham,<br />
2010). Antall siteringer settes også i relasjon til tidsskriftets impact factor. Her<br />
er sammenhengen ikke entydig. Studien av biomedisinske artikler (Bornmann &<br />
Daniel, 2007) viser at jo høyere tidsskriftets impact factor, dess høyere antall siteringer,<br />
mens studien som tar for seg forskere innenfor sosialpsykologi, ikke viser<br />
at det finnes en slik sammenheng (Haslam & Laham, 2010). Antall siteringer er<br />
også korrelert til artikkelens lengde. Svært korte artikler har for lite innhold og kan<br />
bli mindre aktuelle å sitere (Bornmann & Daniel, 2007).<br />
Nye publiseringstrender har skapt et dilemma for forskningsevalueringen.<br />
Vitenskapelige publikasjoner blir i mindre grad indeksert i de konvensjonelle databasene<br />
(Chen, 2010; Larsen & von Ins, 2010), og nytten av evalueringsmetoder<br />
som ensidig støtter seg til enkeltdatabaser, blir svekket. Google Scholar på den<br />
andre siden klarer å utvide sin portefølje gjennom stadig flere avtaler med forlag.<br />
Sammen med sin automatiserte indekseringsrutine, holder tjenesten tritt med den<br />
endrede publiseringsatferden og dekker mer fullstendig fagfeltene. Følgelig hevder<br />
Google Scholar seg som en betydelig vitenskapelig tjeneste på linje med ISI<br />
WoS og Scopus (Chen, 2010). Dette med forbehold om at datakvaliteten i Google<br />
Scholar kan være utilstrekkelig og dermed svekke tjenestens troverdighet (Chen,<br />
2010; Garcia-Perez, 2010; Mikki, 2009, 2010).