hefte07

Recommendations

Info

84 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen vil få noe publisert gjennom en gitt kanal. Det er vanligst å publisere etter direkte invitasjon i redigerte bøker, konferanseproceedings eller lignende. Det er en tendens til at kandidatene ser seg selv som for uetablerte i forskningsfeltet til å kunne satse på de mest sentrale tidsskriftene. • Kurs og veiledning i publisering bør kunne gi utbytte for kandidater med ulik motivasjon for publisering. • Kandidatene trenger å ta stilling til tidsspørsmålet ved eventuell publisering. En viktig målsetting for kurs og veiledning i publisering vil være å gi kandidatene økt oversikt over publiseringsprosessen slik den arter seg i ulike publikasjonskanaler. 4.4 Effektivisering av arbeidsprosesser – litteratursøk og kildevurdering Begge studiene viser tydelig at tid oppleves som en knapp ressurs for kandidatene. Det å gjennomføre et ph.d.-prosjekt krever at man leser og setter seg inn i forskningslitteratur. Kandidatene anerkjenner at dette er et arbeid som krever tid for modning og refleksjon. Arbeidet med et ph.d.-prosjekt krever også at en finner fram til relevant litteratur og relevante kilder. Dette er et arbeid de ikke i samme grad aksepterer at skal ta mye tid. De uttrykker ofte at dette bør være en del av arbeidet der man kan vinne tid gjennom å være effektiv. Samtidig uttrykker de at med mer kunnskap om søkeverktøy og søkemetoder ville de blitt mer effektive. Kandidatene opplever en rekke faktorer som hemmer den effektiviteten de forventer. De finner fram til strategier som setter dem i stand til å unngå hindringene. Enkelte av disse strategiene er rasjonelle og klart hensiktsmessige. Et eksempel: En kandidat ønsker å få tak i et materiale som ikke er tilgjengelig elektronisk via hans/hennes bibliotek, og kontakter heller forfatteren direkte og ber om å få en elektronisk kopi tilsendt. Andre strategier ser derimot ut til å være utslag av manglende kunnskap om eksisterende og potensielt tilgjengelige muligheter. Gjennom strategier for valg og identifisering av litteratur styres prosjektene av en rekke tilfeldigheter. Formelle kvalitetskriterier som siteringshyppighet har i enkelte fag ingen betydning, og i fag der det har betydning, har det relativt liten innflytelse på valg av lesning. Tips fra kolleger, veiledere og andre ressurspersoner er viktigere, men ofte er kriteriet om hurtig tilgjengelighet avgjørende for om materialet innhentes. Dersom noe viser seg ikke å være raskt tilgjengelig, er det ikke uvanlig å la det være. Det er for eksempel mer attraktivt å forfølge et tips om en artikkel som man forventer å finne elektronisk, enn en bok man må hente ved
4 Anbefalinger til utvikling av bibliotekets kurs og veiledning 85 biblioteket eller bestille inn. Litteraturstudien underbygger disse funnene i intervjustudien og viser i tillegg at det ofte er tilfeldigheter som påvirker framdriften i et prosjekt (Barry, 1997; Green & Macauley, 2007; Penner, 2009; Steinerova, 2008). Tilfeldighet i utvalg knytter seg ikke bare til om noe er tilgjengelig eller ikke, men også til individuelle faktorer som humør, eller faktorer som delte vurderinger og oppfatninger innenfor et fagmiljø. • I kurs og veiledninger bør bibliotekene være tydelige på at kunnskaper om kilder til litteratur, og ferdigheter i bruken av dem, styrker kandidatenes forutsetninger for å effektivisere egen tidsbruk. • Kandidatene reflekterer på grunnlag av ulike kriterier når de velger litteratur. Bibliotekene bør derfor i undervisning og veiledning unngå å begrense kriteriene for valg av litteratur. En uheldig begrensning kan for eksempel være en ensidig vekt på formelle kvalitetskriterier som impact factor. 4.5 Tverrfaglighet og disiplinforskjeller Kandidatene uttrykker gjennom fokusgruppeintervjuene at relevansen ved bibliotekenes tjenester er avhengig av hvorvidt de er tilpasset forskningsfeltet de arbeider innenfor. I litteraturstudien kommer det fram at opplevelsen av relevansen ved kurs og veiledning øker i takt med hvor godt forskningsspørsmålene er med å strukturere arbeidet med databaser og søkeverktøy innenfor bibliotekenes undervisning. Forskningsspørsmål i et prosjekt har stor betydning for hvor kandidatene søker etter informasjon. Problemstillinger påvirker for eksempel om generelle databaser tas i bruk, eller om fagspesifikke databaser eller kilder og samlinger brukes. Kandidater som arbeider tverrfaglig, har behov for støtte til å skape seg et faglig overblikk utover det faget som de har sin bakgrunn fra. Deltakelse i tverrfaglige forskernettverk er eksempel på en måte de sikrer seg dette på. Litteraturstudien viser også at tverrfaglige prosjekt og tilhørende problemstillinger skaper behov for søk i et bredere utvalg av litteraturbaser. • Tverrfaglige prosjekt stiller andre krav til litteratursøk enn mer tradisjonelle fagavgrensede prosjekt. Bibliotekene bør tilby kurs og veiledning med relevans for begge deler.
Page 1:
Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5:
© Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8:
Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9:
5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13:
10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37: 34 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102: 6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104: 7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106: 7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108: 7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110: 7. Tillegg 107
Page 111 and 112: 7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114: 7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116: 7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118: 7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120: Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?