hefte07

2. Litteraturstudien 17
som har rapportert. I tillegg har vi kategorier for brukergruppen. I tillegg til studier
av ph.d.-kandidater la vi inn studier som omhandler forskere, yngre forskere, post
doc og bibliotekarer. Vi er også interessert i om det er forskjell på ph.d.-kandidater
i tidlig og sen fase i doktorgradsarbeidet. Dersom studien i hovedsak omhandlet
andre brukergrupper, skulle den ekskluderes. Vi ønsket å se om det var forsket på
forskjeller mellom fagfelt. Våre fagområder var innenfor matematikk og naturvitenskap,
samfunnsvitenskap inkludert utdanning og bibliotekfag, humaniora, og
medisin og helsefag.
Tematisk ble artiklene delt inn i underemner. For kategorien “informasjonsatferd”
hadde vi disse underemnene: “informasjonsbehov”, “informasjons- og
brukeratferd”, “informasjonssøking”, “plagiering”, “relevansvurdering” og
“referansehåndtering”.
“Publisering” og “bibliometri” hadde underemnene “scientometri” eller “bibliometri”,
“siteringsanalyse”, “performance indicator”, “research impact”, “copyright”,
“open access”, “forfatterskap” og “medforfatterskap”.
Kategorien “kurs og undervisning fra biblioteket” hadde underemnene “informasjonskompetanse”,
“brukeropplæring”, “nettkurs”, “kurs om plagiat”, “kurs
om litteratursøk”, “integrerte kurs” (i øvrig undervisning), “veiledning” og “referanse”,
og “kontaktbibliotekar”.
I utformingen av kategorier for forskningsmetode tok vi utgangspunkt i Glynns
(2006) gjennomgang. Kategoriene er: “brukerstudier”, “spørreskjema”, “casestudie”,
“case control studie”, “kohortstudie”, “evaluering av kurs”, “fokusgruppe”,
“intervju”, “litteraturstudie”, “multi-center” (dvs. utført flere steder), “randomisert
kontrollert studie”, “studentevaluering” og “matematisk-statistiske analyser”.
I tillegg var det en åpen rubrikk til eventuelle andre forskningsmetoder som var
brukt.
I et stort materiale som vårt vil det være umulig å vurdere alle referansene like
grundig. Det var derfor viktig å ha en kategori i dataekstraksjonsskjemaet som
gav en vurdering av forskningskvalitet og relevans for vårt prosjekt. Disse to kategoriene
ble angitt på en skala fra 1 til 5. Kun arbeider som skåret minst 4 i begge
kategoriene, ble inkludert i det videre arbeidet med litteraturstudien. Artikler med
lavere skåre for kvalitet kunne i noen tilfeller ha høyere skåre for relevans og dermed
være interessante som diskusjonsgrunnlag. Hensikten med denne litteraturstudien
er å summere opp og videreformidle forskning fra et vidt felt for å kunne
ta beslutninger om videreutvikling av bibliotekets tjenester til ph.d.-kandidater. I
en “scoping review” er ikke forskningskvalitet nødvendigvis et tema (Arksey &
O’Malley, 2005). Når vi valgte å ha en kategori for vurdering av forskningskvalitet,
var det for å kunne fatte beslutninger om utvikling av våre tjenester ut fra