hefte07

Recommendations

Info

30 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen selvstendig forskningsaktivitet. Det fører til et høyt informasjonsbehov og flere informasjonssøk. 2.3.8 Ph.d.-kandidaten og biblioteket En av årsakene til at det har vært lite forskning på ph.d.-kandidatene i biblioteklitteraturen, kan være at et fåtall av de bibliotekansatte selv har gjennomgått et doktorgradsløp, og at de dermed ikke vet hvor skoen trykker (Fleming-May & Yuro, 2009). Noen av undersøkelsene i litteraturstudien undersøker hva som er den beste møteplassen mellom biblioteket og brukerne. Er det det fysiske biblioteket eller er det den virtuelle arenaen som er den foretrukne kontaktflaten? En studie av ph.d.kandidater fra Italia viste at studentene er avhengige av de digitale tjenestene, og at de i liten grad bruker det fysiske biblioteket. Enkel bruk, tilgang og riktig tidspunkt er viktig når man skal tilby verktøy og tjenester til kandidatene (Vezzosi, 2009). Dette samsvarer med funn gjort av Chaparro-Martinez og Marzal (2008) og Steinerova (2008). En annen studie ser på bruk av det fysiske biblioteket ved University of Oklahoma (Antell & Engel, 2006). Studien undersøker bruk av biblioteket blant yngre forskere og blant mer etablerte forskere. De konkluderer med at ulik bruk av biblioteket har sammenheng med fysisk og akademisk alder. “Alle” bruker biblioteket, men i forskjellige situasjoner og til forskjellige formål. Yngre forskere bruker biblioteket mer som arbeidsplass. De liker bedre elektroniske ressurser, bruker i mindre grad bibliotektjenester som fjernlån og er større tilhengere av biblioteket som ideal for kunnskapsbygging enn de eldre brukerne. Ifølge Harrington (2009) foretrekker brukerne elektronisk tilgang til informasjonen, og de ønsker store elektroniske samlinger. De fleste finner ressursene via bibliotekets nettsider og søker informasjon via bibliotekets katalog og elektroniske databaser. Det er bare 25 % av ph.d.-kandidatene som besøker biblioteket regelmessig. Elektronisk tilgang er likevel ikke en garanti for at de finner materialet på en effektiv måte. I Hong Kong fant Chu & Law (2007b) at kandidater i ingeniørfag og pedagogikk verdsatte tjenester som fjernlån og referansehjelp langt høyere etter å ha hatt flere instruksjonsmøter med forfatterne av den aktuelle studien. I en norsk sammenheng har Universitetsbiblioteket i Trondheim undersøkt studenters og forskeres bruk av informasjon på nett og hvordan de ser på det fysiske og digitale biblioteket. Undersøkelsen er basert på dybdeintervju av bachelor- og masterstudenter, ph.d.-kandidater og forskere. Resultatene viser at ph.d.-kandidatene først og fremst leter etter nyere forskning, at de bruker Google mye, og at de gjerne vil ha informasjonen elektronisk. Forskerne leter etter informasjon enten til forskning eller undervisning. De vil helst at den skal være elektronisk, men de bruker også trykt materiale. De som er mest bevisste på biblioteket, er de som bruker
2. Litteraturstudien 31 det fysiske biblioteket. De ser biblioteket som et sted med kvalitetssikret informasjon og kunnskapsrike ansatte som man kan henvende seg til (Sentio Research, 2010). Samtidig viser andre studier at master- og ph.d.-kandidater generelt kan vegre seg for å søke hjelp, både fra medstudenter, forskere eller bibliotekansatte (Earp, 2008). Ved behov for hjelp med søk, vil de først og fremst henvende seg til veiledere og medstudenter. Dette gjelder også når studentene har fått opplæring i informasjonskompetanse, og deres holdninger er at informasjonssøk er viktig i forskningsprosessen (Harrington, 2009). De spør sjelden bibliotekarer (Chu & Law, 2007a; Fleming-May & Yuro, 2009; Harrington, 2009; Vezzosi, 2009). Det å spørre en bibliotekar blir vurdert som å be dem utføre jobben man skulle ha gjort selv (Fleming-May & Yuro, 2009, s. 213). Når det gjelder ph.d.-kandidatens tillit til bibliotekarens kompetanse, øker den ved kontakt mellom kandidat og bibliotekar (Chu & Law, 2007b). Barry (1997) beskriver kandidaters behov som forskjellige fra behovene til etablerte akademikere, blant annet fordi ph.d.-kandidater ikke har et etablert nettverk å støtte seg på. Ifølge Barry har ph.d.-kandidaters behov for breddeferdigheter som også kan overføres til arbeidslivet. Hun mener at kandidatenes veiledere har best utgangspunkt for å overbevise kandidatene om viktigheten av informasjonskompetanse. Videre mener hun at veiledere lettest kan gi opplæring i en faglig sammenheng, og lettest kan gi én-til-én-veiledning. Bibliotekenes rolle ser hun som tredelt: De skal drive opplæring av sluttbrukere (kandidater), de skal drive opplæring av etablerte forskere og veiledere for at de skal kunne gi instruksjon, og de skal utvikle selvhjelpsverktøy som gjør det mulig for brukerne å ta kontroll over læringen selv. Barry mener at det er en sammenheng mellom informasjonsrelaterte ferdigheter og kandidatenes fullføringsprosent og dermed kandidatenes muligheter for å lykkes. 2.3.9 Råd til biblioteket Studier av ph.d.-kandidatene bidrar til å kartlegge brukernes behov som grunnlag for råd og tips for bibliotekets undervisning til ph.d.-kandidatene. Ph.d.kandidatene mener at det er behov for undervisning knyttet til bibliotekets tjenester. Studiene viser at deres behov skiller seg fra øvrige brukeres behov, og at det følgelig trengs skreddersydde tilbud (bl.a. Penner, 2009; Fleming-May og Yuro, 2009; Barry, 1997; Harrington, 2009). Fleming-May og Yuro (2009) er bekymret for om tjenestene som tilbys er tilstrekkelig relevante og aktuelle i en tidspresset studiesituasjon. Undervisning må finne sted når andre relaterte aktiviteter pågår, og hjelp må tilbys “der og da”. Faglige ansatte kan bidra med å finne egnede tidspunkt (Barry, 1997; Harrington, 2009). De har også best utgangspunkt for å
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 82 and 83:
80 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 97 and 98:
6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100:
6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102:
6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?