hefte07

Recommendations

Info

48 Ph.d.-kandidater og forskningsprosessen ph.d.-kandidatene (Ackerson, 1996; Garson & McGowan, 2010; Green, 2006; P. Macauley, 2001; Rempel & Davidson, 2008). 2.5.7 Oppsummering kapittel 2.5 – bibliotekets kurs og undervisning • Ph.d.-kandidater foretrekker elektronisk tilgang til litteratur. • Ph.d.-kandidater bruker referanser som sitt utgangspunkt for litteratursøk. • Ph.d.-kandidater ber sjelden om hjelp fra biblioteket. Det kan skyldes deres selvstendighet i litteratursøkingen og at de ikke er kjent med hva bibliotekene kan tilby. • Ph.d.-kandidater skriver litteraturstudier som en del av sitt doktorgradsarbeid. Arbeidet med litteraturstudien er framhevet i litteraturen som et egnet område for samhandling mellom ph.d.-kandidater og bibliotek. • Ph.d.-kandidatene ser seg selv som kompetente informasjonsbrukere. I biblioteklitteraturen finnes likevel en utbredt holdning om at man trenger veiledning i bibliotekregi for å utvikle sin informasjonskompetanse.
3. Fokusgruppestudien Mia Beck, Eystein Gullbekk, Hege Ringnes, Tove Rullestad, Maria Carme Torras i Calvo 3.1 Materiale og metode Ved å bruke kvalitative metoder kan vi svare på spørsmål vi stiller i dette prosjektet. Eksempler på spørsmål er hvordan ph.d.-kandidater finner litteratur, og hvordan de erfarer overgangen fra å være student til å bli ph.d.-kandidat. Formålet med et kvalitativt forskningsintervju er å få tak i individets opplevelse av og perspektiv på et tema, og samtalen er et godt verktøy i den forbindelse (Fog, 1994). Fokusgruppeintervju er valgt som metode fordi dette er en forskningsmetode som egner seg godt for å gi informasjon om kontekster som informantenes holdninger, kunnskaper og praksiser dannes innenfor. Det er en metode der dataene samles inn gjennom en gruppesamtale om tema som introduseres av forskeren (Kitzinger & Barbour, 1999). Kjernen i fokusgruppeintervjuet som forskningsmetode er at det er interaksjonen mellom gruppemedlemmene som er kilden til data. Den kvalitative undersøkelsen i dette prosjektet består av tre fokusgruppeintervju av ph.d.-kandidater og to fokusgruppeintervju av veiledere til ph.d.-kandidater i ulike fag ved Universitetene i Bergen, Oslo og Aalborg. Fokusgruppeintervjuet er mer rettet mot å gi kunnskap om prosesser, forståelser og mekanismer i folks hverdagsliv innenfor gitte settinger, enn det er rettet mot å gi generaliserbare data på aggregert nivå. I prosjektet Information Management for Knowledge Creation skal det utvikles moduler som skal gi ph.d.-kandidater støtte til sin læring og sin forskning innenfor ulike fag. Modulene skal med andre ord fungere praktisk og didaktisk lokalt i ulike kontekster. Fokusgruppeintervjuet gir grunnlagsdata som er egnet for dette. Intervjuguidene (vedlegg 7.1) ble utarbeidet av prosjektdeltakerne på grunnlag av første fase i litteraturstudien og kommentert av forskere innen pedagogikk i prosjektets referansegruppe. Det ble utarbeidet semistrukturerte intervjuguider for ph.d.-kandidater og for veiledere. 49
Page 1: Eystein Gullbekk, Tove Rullestad, M
Page 4 and 5: © Universitetsbiblioteket i Oslo 2
Page 7 and 8: Innhold 1. Innledning og leseveiled
Page 9: 5. Avslutning 89 6. Referanser 95 7
Page 12 and 13: 10 Ph.d.-kandidater og forskningspr
Page 97 and 98: 6. Referanser Ackerson, L. G. (1996
Page 99 and 100: 6. Referanser 97 Dumont, R., Dupuis
Page 101 and 102:
6. Referanser 99 Kunnskapsdeparteme
Page 103 and 104:
7. Tillegg 7.1 Intervjuguider til f
Page 105 and 106:
7. Tillegg 103 Avrundingstema -Hva
Page 107 and 108:
7. Tillegg 105 Bevisstgjøring om e
Page 109 and 110:
7. Tillegg 107
Page 111 and 112:
7. Tillegg 109 Chu, S. K., & Law, N
Page 113 and 114:
7. Tillegg 111 Antell, K., & Engel,
Page 115 and 116:
7. Tillegg 113 Sentio Research. (20
Page 117 and 118:
7. Tillegg 115 Hagen, N. T. (2010).
Page 120:
Cover illustration and design: Inge
show all

hefte07

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?