hefte07

1. Innledning og leseveiledning 11
det er et sett med samfunnsmessige maktrelasjoner som også innebærer sosialt ansvar.
Informasjonskompetanse er også 6) en erfaring med variasjon og kompleksitet
i søking, anvendelse og vurdering av informasjon når de første 5 rammene
bringes i sammenheng. Disse seks rammene utgjør en definisjon som leder oss til
å se informasjonskompetanse som ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er
uløselig knyttet til læring innenfor en sosial kontekst.
Innenfor denne relasjonelle forståelsesrammen ønsker vi å se nærmere på målgruppens
informasjonsatferd. Informasjonsatferd kan defineres som følger: “information
behavior [...] encompasses information seeking as well as the totality of other
unintentional or passive behaviors (such as glimpsing or encountering information),
as well as purposive behaviors that do not involve seeking, such as actively avoiding
information” (Case, 2007, s.5). Vi er interessert i hvordan de søker etter informasjon,
hvordan de velger bort og vurderer informasjon, og hvordan de publiserer.
1.2 Spørsmål
Libqual-undersøkelsene som ble gjennomført ved bibliotekene i Norge i 2009, har
vist at forskerne mener at god litteraturtilgang er avgjørende for deres arbeidssituasjon
(Association of Research Libraries, 2009). Undersøkelsene sier derimot lite om hvordan
forskere går fram for å identifisere relevant faglitteratur, hvordan de orienterer seg
i tilgjengelig faglig informasjon og litteratur, hvilken kunnskap de har om tilgjengelige
verktøy for litteratursøking, og hvilke ferdigheter de har i bruken av dem, eller
hvilken oversikt de har over egen tilgang til faglig relevant informasjon og litteratur.
Den foreliggende rapporten skal bidra med kunnskap om målgruppens informasjonsatferd.
Målsettingen er å skaffe til veie systematisert kunnskap som kan
legges til grunn for utvikling av hensiktsmessige kurs og veiledningstjenester.
For å holde oss innenfor rammene hentet fra Bruce spør vi i denne rapporten:
• Hvilken kunnskap om informasjon bruker kandidatene når de velger verktøy
og metoder til å søke fram informasjon?
• Hvordan skiller de mellom relevant og irrelevant informasjon?
• Hvilke søkeferdigheter har de for effektivt å kunne orientere seg i faglitteratur?
• Hvordan innvirker kandidatenes kunnskaper om, og ferdigheter i, informasjonssøk
på den læringen en forskerutdanning legger opp til?
• Hvordan henger kandidatenes informasjonsatferd sammen med normer for vitenskapelig
praksis innenfor gitte fagmiljøer?
• Hvordan kan vi beskrive variasjoner i deres informasjonsatferd ved å se disse
spørsmålene i sammenheng?